Fremtidsrettet eierskap

Utøvelse av eierskap er i de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland holdt adskilt fra uttrekk av selskaper. Uttrekk på etisk basis anbefales av et faglig uavhengig Etikkråd og vedtas av Finansdepartementet, mens det aktive eierskapet utøves av Norges Bank. Eierskapets siktemål er å sikre den langsiktige avkastningen. For å oppnå dette må også sosiale og miljørelaterte spørsmål tas opp, siden de med stor sannsynlighet vil være viktige for markedenes sunnhet og funksjonalitet på sikt. Derfor henger etikk og eierskapsutøvelse nøye sammen.Som utøver av eierskap har Norges Bank flere midler til disposisjon. Ikke minst viktig er det at vi gjør våre eierskapsprinsipper kjent for omverdenen. Gjennom deltagelse i ferdigstillelsen av FNs prinsipper for ansvarlige investeringer, og også deltagelse i en rekke andre fora, i løpet av 2006, har Norges Bank gjort sine prinsipper kjent for andre investorer og i forretningsverdenen forøvrig. Disse prinsippene handler både om ansvarlig selskapsstyring og om sosiale og miljømessige spørsmål. Norges Bank forventer bl.a. at selskaper som opererer i områder der risikoen for menneskerettighetsbrudd er stor, åpent rapporterer om sin policy og stiller krav til leverandører og datterselskaper. Norges Bank forventer lignende etterrettelighet i spørsmål relatert til økologisk bærekraft.Vi gjør imidlertid mer enn bare å offentliggjøre og utdype våre prinsipper. Norges Bank stemmer på generalforsamlingene, gjennom fullmaktsstemmegivning, i nær 3000 aksjeselskaper verden over. Her dukker det i økende grad opp spørsmål om selskapsstyring, etikk og miljø, bl.a. i form av aksjonærforslag. Norges Bank har i 2006 støttet mer enn 50 % av fremlagte aksjonærforslag - en del av dem relatert til rapporteringskrav, opsjons- og lønnsordninger, miljøkrav og arbeidstager- og menneskerettigheter.

Selskapskontakt.

Norges Bank har også i økende grad innledet kontakt med selskaper utenom generalforsamlingene. Dette er tidkrevende arbeid, og tradisjonelt har pensjonsfond brukt lite ressurser på slik selskapskontakt, bl.a. fordi eierandelene i hvert selskap er små. For Norges Bank er imidlertid dette en naturlig del av eierskapsutøvelsen siden vi har en lang horisont og derfor ikke vil gi opp selv om sakene er vanskelige og resultatene ikke kommer raskt. Vi innledet i 2006 direkte kontakt med 11 selskaper, og vi satte samtidig i gang utredning av et ytterligere antall selskaper som blir gjenstand for prosesser i 2007, bl.a. i forbindelse med generalforsamlingene - i noen tilfeller sammen med andre investorer. Slike prosesser vil kunne gå over flere år. De omfatter spørsmål rundt selskapsstyring så vel som sosiale og miljømessige forhold. I Årsrapporten for 2006 redegjøres det for hva slags saker Norges Bank har støttet på generalforsamlinger, og hva slags temaer som har vært gjenstand for selskapskontakt. F.o.m. generalforsamlingssesongen 2007 planlegger for øvrig Norges Bank økt offentlighet rundt sin stemmegivning.Utover dette bruker Norges Bank sin eiermakt også gjennom dialog med nasjonale og overnasjonale myndigheter. I 2006 og inn i 2007 har vi vært pådrivere for endring av amerikansk selskapslovgivning for å gi investorer radikalt økt innflytelse på nominasjon og valg av styremedlemmer. Her er det amerikanske kredittilsynet (SEC) den viktigste adressaten, og Norges Bank har vært en tydelig røst fra europeisk side.

Nytter det?

Har eierskapsutøvelsen virkning? De mest erfarne (om enn - så langt - relativt få) pensjonsfond som over tid har arbeidet med eierskapsutøvelse, svarer et klart ja. Men de forteller at arbeidet krever tålmodighet, og at konfidensialitet oftest er påkrevd underveis for at dialogen skal være effektiv. Typisk vil store spørsmål, relatert til selskapsstyring eller sosiale temaer, kreve år med dialog før man kan avlese resultater.Men likevel kan vi bevitne at eierskapsutøvelse nytter. I striden om retten til innflytelse på styrevalg i USA innførte i fjor over 180 børsnoterte selskaper nye regler som krever at et styremedlem, for å bli valgt, må få over 50 % ja-stemmer. (Tidligere holdt det i teorien med bare én ja-stemme, siden det i de fleste amerikanske selskaper bare kan stemmes for eller avholdende, ikke imot, ved styrevalg.) Dette er blitt karakterisert som et jordskjelv og har stor betydning for investorers innflytelse. Norges Bank er tydelig med i denne prosessen. Likeså ser vi at mange selskaper der vi har vært med på å kreve økt åpenhet og bedre rapportering om sosiale og miljømessige forhold, har kommet med omfattende rapporter som besvarer sentrale spørsmål. Det er Norges Banks mål at vi i økende grad skal kunne rapportere om konkrete seire som er resultater av vår innsats. Vi må være tålmodige, men offensive.

Styring, barn og miljø.

For å konsentrere innsatsen og gjøre den mer effektiv har Norges Bank plukket ut satsingsområder for fireårsperioden 2007- 2010. Norges Bank vil riktignok også ta opp andre saker og temaer, men vi skal ha et spesielt fokus på disse. Satsingsområdene er knyttet til selskapsstyring så vel som sosiale forhold og miljø. Vi skal her konsentrere oss om de sistnevnte. For det første retter vi oppmerksomhet mot barns rettigheter og bekjempelse av barnearbeid, særlig innenfor verdikjeden til multinasjonale selskaper. Vi vil henvende oss til selskaper og markedsregulatorer som vi mener kan gjøre mer for å sikre barn gode oppvekstvilkår, både gjennom å begrense og regulere - på sikt avskaffe - barnearbeid, og gjennom å bruke sin økonomiske og sosiale makt til å sikre barn utdannelse og helsetilbud. Få ting er en slik trussel mot bærekraft og stabilitet som at barn utnyttes og mishandles - og få ting er et så naturlig fokus for en virkelig langsiktig investor.Dernest tar Norges Bank opp langsiktige miljøutfordringer, herunder klimaforandringer, ved å fokusere på porteføljeselskapenes agering overfor nasjonale og overnasjonale myndigheter. Vi vet at selskaper ofte motarbeider lovgivning som for oss som investor vil være gunstig, noen ganger påkrevd. Samtidig som lobbying er en legitim aktivitet, kommer Norges Bank til å arbeide for mer åpenhet rundt denne, med sikte på større samsvar mellom lobbyvirksomheten og vår langsiktige investorinteresse.Dette er krevende satsingsområder der løsningene ikke er gitt over natten. Men begge er relevante for et fond med lang horisont og store finansielle verdier. Kombinert med vårt generelle arbeid for god selskapsstyring, herunder vår stemmegivning, vil arbeidet kunne bidra til konkrete forbedringer i markedene og samfunnene der selskapene opererer. Samtidig tar de utgangspunkt i at vi som investor skal forvalte finansielle verdier, ikke være en politisk aktør. Hvert av områdene har både finansielle og etiske begrunnelser, og det gir vår innsats ekstra kraft og mening.