Friske mennesker kan ikke vite hva de ville velge dersom de var dødssyke, heller ikke Storberget. Både klinisk erfaring og forskning viser at viljen til å leve er svært sterk blant dødssyke.

Advarte mot utvikling.

Området aktiv dødshjelp er hans eget. Rettsreglene finnes i straffeloven. Temaet ble sist behandlet i Stortinget i 2005. Nye alminnelige bestemmelser fikk da allmenn tilslutning. Følgende særuttalelse påkaller interesse:"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på det sterkeste advare mot en gradvis utvikling mot legalisering av medlidenhetsdrap og aktiv dødshjelp ved at man åpner for straffritak gjennom nødrettsbetraktninger. Straffrihet ut fra nødrettsbetraktninger var et viktig skritt i utviklingen mot egen lov om aktiv dødshjelp i Nederland. Disse medlemmer er opptatt av at dagens reguleringsmåte, slik den er slått fast i Sandsdalen-dommen fra 2000, skal videreføres."

Fraskriver seg ansvar.

Blant komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet finner vi nåværende justisminister Knut Storberget. Det er derfor underlig at han, etter å ha deltatt i et langvarig arbeid i justiskomiteen med disse spørsmålene, fraskriver justissektoren det videre ansvaret for problemområdet.Enda mer påfallende er det at Storberget finner spørsmålene så vanskelige at man ikke "må ha klare bastante politiske meninger om dem". Det er jo nøyaktig slike meninger som uttrykkes gjennom den siterte særuttalelsen.

Privatperson og politiker.

En justisminister må vite at skillet mellom privatperson og politiker er illusorisk når det gjelder et så viktig tema som aktiv dødshjelp. Det Storberget her har gjort, kan betegnes som "å begå en Bekkemellem". Det vil si at en minister tror at hypotetiske spørsmål om kontroversielle temaer kan besvares som privatperson, også innen eget fagområde. Det er menneskelig å være ubetenksom i et radiointervju. At Storberget i samme intervju abdiserer som justisminister, er mer problematisk.