Høyder. Jeg snakker selvfølgelig om diskusjonen om høyden på den planlagte bebyggelsen. Dessverre har diskusjoner om byutvikling eller arkitektur en tendens til å dreie seg om høyden på hus, i stedet for en debatt om hva og hvem husene skal fylles med og ikke minst hva og hvem som skal omgi husene. Det er derfor betimelig å spørre hva slags offentlig diskusjon vi burde forvente oss om Bjørvika-utviklingen - og hvem skal føre den?Internasjonalt pågår en revitalisering av fagfeltet byutvikling, drevet av sosiale, politiske og økologiske utfordringer. Arkitekturbiennalen i Venezia har nylig ved to anledninger fokusert på byen og dens utfordringer. I 2000 rettet kurator Massimiliano Fuksas søkelyset mot de enorme endringene som foregår i de største byene verden over, og spurte på hvilken måte byene kunne formes for å ta opp i seg utfordringen knyttet til migrasjon, teknologi og miljø. Bare seks år senere (Venezia-biennalen 2006) følger kurator Richard Burdett opp og spisser det økologiske perspektivet ytterligere. I utstillingens katalog peker Burdett på at halve verdens befolkning lever urbant, og at det vil stige raskt i tiden som kommer. Av dette følger utfordringer som arkitekter, byutviklere og urbanister må ta på alvor, mener Burdett.

Økologi

Sett i lys av disse betraktninger: Hva skulle så være de viktigste spørsmålene om Bjørvika? La meg peke på to forhold som bare så vidt er berørt i Bjørvika-sammenheng og derfor nærmest fraværende i reguleringsplanen, nemlig spørsmålene om økologi og sosialitet.Blant norske arkitekter og byplanleggere er spørsmålet om økologi med få unntak fraværende. Det nærmeste man kommer er ideen om "bærekraft", uten at det er definert nærmere hva dette betyr. I de utviklede økonomiene er det estimert at mer enn 50 prosent av energiforbruket konsumeres av bygninger (i Norge ca. 40 %), mens bare 25 % stammer fra transport. Det betyr at byer i utviklede land bærer et spesifikt ansvar overfor det globale fellesskapet. "De miljømessige konsekvensene av byer er enorme, noe som skyldes både deres demografiske vekst og omfanget av naturressurser de konsumerer. Alle aspekter ved bylivet har betydelige implikasjoner for planeten" (Richard Burdett). I Bjørvika hadde man en ambisjon om et energiforbruk på maksimalt 80 kWh/kvm. Med glassbyggene i Barcode-løsningen er vi oppe i mer enn det dobbelte forbruket. Hva med en ambisjon om et nullenergiprosjekt?

Sosialitet

Når det gjelder sosialitet, kan vi si at spørsmålet står om hvem som skal fylle bydelen, og hva de skal gjøre. Poenget er at det hjelper lite å åpne for 20 prosent boliger slik reguleringsplanen gjør, når de som har råd til å flytte dit, representerer et homogent hvitt middelklassesjikt, godt voksne etter at barna har flyttet ut, med hang til maritime interiør- og eksteriørdetaljer.Faktisk kan vi risikere at hele Fjordbybeltet fra Lysaker til Bekkelaget blir preget av nettopp dette segmentet, og det må være lov å spørre om hva slags liv dét skaper. Det er planlagt kafeer/barer, restauranter og kulturinstitusjoner på bakkeplan for å skape det attraktive, urbane og dynamiske miljøet man ønsker. Men hva er det ved Bjørvika som gjør at dette vil lykkes bedre enn på Aker Brygge, som også står tomt etter klokken fem i åtte av årets tolv måneder? For ikke å snakke om Kvadraturen som er avfolket etter arbeidstid.

Hvem må på banen?

Når alt kommer til alt er kanskje ikke kvaliteten på debatten så merkelig. Fordi: Leser man høringssvarene til reguleringsplanen for Bjørvika, glimrer nettopp spesialiserte fagmiljøer med sitt fravær. Vi finner organisasjoner som Norsk Blindeforbund, Norsk Handicapforbund, Oslo Elveforum, Brann- og redningsetaten samt folkevalgte organer som Bydel Indre Oslo og Bydel Grünerløkka. Disse instansene uttaler seg i forhold til problemstillinger som er relevante for nettopp dem. Hvem skal ta opp de større perspektivene av mer faglig art som igjen kan få konsekvenser for planprosessen? Hvis det er riktig at kunsten er politisert de siste årene, hvor er kunstnerne eller kunstnernes organisasjoner i denne diskusjonen? Kunstnerne og kunstmiljøene kan da ikke være tilfreds med bare å fungere som gentrifiseringsglidemiddel i form av performances og andre kunstprosjekter tidlig i utviklingsprosessen? Hvor er holdningene til Norsk Form - institusjonen som er tiltenkt oppgaven som arena for debatt om nettopp by- og stedsutvikling? Hvor er Norske Arkitekters Landsforbund eller for den saks skyld Utsmykkingsfondet for offentlige bygg? Hvis utfordringene knyttet til for eksempel sosialitet ikke adresseres i Bjørvika, kan vi ende opp med nettopp, Gud forby, bare norsk form.