LOBBYEN FINNES. Forsker Asle Toje har en interessant kronikk i Aftenposten 9. mars der han tar for seg bistandslobbyens makt. Ja, det finnes en sterk bistandslobby i Norge, på samme måte som det finnes sterke lobbyer for helse, forsvar og andre viktige samfunnsområder. Men å trekke den slutningen at dette betyr at arbeidet ikke gir resultater, er en kortslutning. Som danske er jeg stolt av å få lov til å være med i den norske bistandslobbyen - det er en usedvanlig meningsfull sak å bruke kreftene på.

Bedre helse og utdanning.

De viktigste resultatene av bistanden finner vi på områder som helse og utdanning. Alle Norges hovedsamarbeidsland har hatt en positiv utvikling i levekår fra 1994-2004. Stor bedring i noen tilfeller, svak bedring i andre, men bedring like fullt. De fleste av Norges hovedsamarbeidsland har forbedret de sanitære forholdene fra 1990-2004. Alle hovedsamarbeidslandene har forbedret vannkvalitet i samme periodeTanzania har økt andelen barn i grunnskolen fra 45 % i 2000 til 80 % i 2005. I utviklingslandene samlet har barnedødeligheten gått ned fra 240 pr. tusen i 1970 til 147 pr. tusen i 2004. For Afrika var nedgangen fra 243 til 174 pr. tusen. Dødsfall som skyldes meslinger har gått ned med 2/3 de siste ti årene. Polio er så godt som utryddet i hele verden, med 94 % reduksjon i antall rapporterte tilfeller fra 1985 til 2005. Tilsammen betyr dette at livet til mange millioner barn er reddet, noe som ikke ville ha skjedd uten bistand.

Effektiv bistand.

Innen utdanning har det vært en tilsvarende positiv utvikling. Bare fra 1999 til 2004 økte andelen barn i folkeskole i Afrika sør for Sahara fra 55 til 65 prosent. Støtte til utdanning for jenter og kvinner er noe av den mest effektive bistanden vi kan gi for å redusere fattigdom og fremme likestilling. Levealderen har også gått kraftig opp. I de fattigste landene gikk den opp fra 44 år på 70-tallet til 52 år ved tusenårsskiftet. En annen kortslutning er at vi som jobber med bistand hverken ønsker eller tåler kritiske blikk på resultatene av bistanden eller hvordan vi jobber. Vi er sjeleglad hver gang noen bidrar til å skape bistandsdebatt. Det brukes i år ca. 20 milliarder kroner på bistand, og det er mye penger som fortjener debatt. Bistanden er noe av det mest gjennomevaluerte området i norsk forvaltning.

Evaluering skjer.

I tillegg til arbeidet Riksrevisjonen gjør, bruker Norad i år ca. 20 millioner kroner på å få uavhengige fagmiljøer til å evaluere bistanden. I tillegg brukes enda mer ressurser på jevnlige gjennomgåelser av alle prosjekter og programmer som støttes gjennom norske ambassader. Jeg er i likhet med Toje overrasket over at Røde Kors ikke har vært mer åpne for kritikken som kom frem i dokumentaren "De hvite hjelperne". En skikkelig gjennomgåelse av dette prosjektet vil antagelig være kilde til adskillig læring.Når Norad snakker om resultatoppfølging, resultatformidling og risikohåndtering, er det mer enn et nytt "businessvokabular", som Toje kaller det. Altfor lenge har vi lagt for stor vekt på høyverdige mål og gode intensjoner, og for lite vekt på konkrete resultater. Derfor la vi for et år siden frem en ny strategi mot 2010 for hvordan vi skal legge mer vekt på resultater i bistanden.

Kritisk blikk.

Læring av evalueringer og gjennomganger, realistiske risikovurderinger og bistandsfaglige vurderinger, kritisk blikk på hvordan våre partnere i Norge og internasjonalt bruker offentlige bistandspenger, og formidling av konkrete resultater - og mangel på resultater - er noen av bærebjelkene i denne strategien.Til høsten legger vi frem den første resultatrapporten for norsk bistandsinnsats. Alle evalueringer legges ut på våre hjemmesider på Internett.Der ligger det også en database med evalueringene norske organisasjoner får utført, og vi jobber med et tilsvarende system for å få ut alle gjennomganger som gjøres av tiltak som støttes via norske ambassader.