Akademiseringen av næringslivet
TEORETIKERNE RÅR. Gjennom intens produksjon av rapporter, analyser og powerpointpresentasjoner spres en skoleflinkhet i et næringsliv som kommer mer og mer i utakt med handlingsrommet.
AV:
av
Publisert:
Oppdatert:
FEIL TILNÆRMING. Sutring over tidspress skyldes mer arbeidsmetodene enn arbeidsoppgavene. Enkle oppgaver ender fort opp som store prosjekter. Modell- og prosjekteksperter som følger oppskriftene til punkt og prikke, får legitimitet og makt, og en oppblåst forestilling om at de har et godt grep om virkeligheten. Oppskriftsflinkheten blir også et skjold og en ansvarsfraskrivelse når det kanskje ikke går så bra. Andre med en praktisk og handlingsrettet tilnærming til virkeligheten blir desillusjonerte, mulighetene virkeligheten hele tiden byr på glipper - fordi fokuset er ikke der det skjer. Akademiseringen av næringslivet skyldes blant annet at vi er så rike at vi har råd til all denne sysselsettingen. Dessuten har utdanningsnivået i næringslivet økt, men studentene er opplært til å gjøre det bra ved eksamensbordet, ikke i handlingsrommet. De lærer å analysere, dokumentere, og til å følge oppskrifter basert på generelle modeller. De lærer ikke å følge bevegelsen som er i et marked, de utvikler ikke forestillingsevne og de læres heller ikke sensitivitet for den tids- og kontekstspesifikke kunnskapen som er så avgjørende for å lykkes her og nå.
Gjennom kvernen.
Merkevarebygging er en av de populære oppskriftene, problemet er at verktøyet brukes på smått og stort, likt og ulikt, noe som resulterer i at bedriftene blir mer like enn unike, stikk i strid med intensjonen. Et utall bedrifter har vært gjennom merkevarekvernen og kommet ut som listige katter, sedate hunder eller sidrumpa kuer, for ikke å snakke om en trygg Volvo, en rask BMW, eller en Toyota for menn med hatt. Videre assosieres bedrifter vilt med Petter Solberg, Kåre Willoch og andre A- og B-kjendiser. Rapportene og analyseresultatene tar hevd på et virkelighetsbilde, og ender også ofte opp i en skråsikkerhet som er umulig å trenge gjennom - selv om magefølelsen, den tause kunnskapen til mange ansatte, sier noe annet.Såpe eller banktjenester.
Det sterke modellspråket kan kvele gode initiativer og handlingsrettede her og nå-tiltak. Idealet om at alle skal gå i takt etter en oppskrift kan stenge for det daglige handlingsrommet og den individuelle variasjonen som skaper liv. Merkevareselgerne unnslår ofte å formidle at modellen faktisk bare er et perspektiv på virkeligheten, og er basert på eksperimenter på "fast moving consumer goods" som mineralvann og såpe. Forskjellene mellom mineralvann, såpe og bank- eller eller sykehustjenester diskuteres sjelden når modellene anvendes og anbefalingene kommer. Verktøy er nyttige hjelpemidler, men skal det man holder på med være unikt og forskjellig, så må man faktisk også finne sin egen unike, situasjonstilpassede metode. Næringslivet har også adoptert den akademiske, svært risikoaverse tilnærming til virkeligheten, forestillingen om alt må være gjennomanalysert før man kan bevege seg et lite skritt. Den ukritiske og oppblåste bruk av teorier og modeller gjør at mange virksomheter ligner mer på publikasjons- og rapportproduserende forsknings- og undervisningsinstitusjoner enn handlingsorienterte bedrifter. Næringslivet er her og nå. Næringslivet er et mulighetsrom, hvor det kan skapes nye virkeligheter ved å handle. Vi trenger næringslivsfolk som er trygge og kompetente i handlingsrommet og som ikke går seg vill i rapporteringsvirksomhet eller kjøper den falske følelsen av kontroll slikt kan gi.Mennesket i sentrum.
Løsningen er å gjeninnsette mennesket som et tenkende og skapende vesen, og fjerne en robotisert og automatisert oppskriftstilnærming med sjefsavhakere i høysetet. Intet spørreskjema, ingen modell eller avansert datamaskin overgår menneskets evne til å prosessere og bearbeide informasjon - lynraskt og i sanntid. Med alle våre sanser fanger vi bevisst og ubevisst kontinuerlig opp informasjon om den virkeligheten vi arbeider og lever i. Gjennom samtale kan vi tenke sammen, skape helhetsbilder av den situasjonen vi er i her og nå, og vi kan sammen finne ut hvor det er lurt å bevege seg. Den bevisste og ubeviste kunnskapen, den kollektive intelligensen knyttet til her nå settes i virke. Den gode, effektive samtalen har vi nesten mistet - det blir for enkelt, for lite akademisk - og ikke minst - den kan ikke dokumenteres og analyseres i hjel i etterkant. Men en velutviklet samtalekultur gir bedrifter mulighet til å finne sin egen stemme, ta pulsen på det som skjer, koordinere mennesker og gi trygghet til å handle på hælen når muligheten er der.Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41

Kommentarer