NORAD-direktøren skriver at norsk bistand nå er "noe av det mest gjennomevaluerte området i norsk forvaltning". Spesielt påstås bistand til utdanning å være effektiv. NORADs strategi mot 2010 synes å samsvare med direktørens påstander. Her forplikter NORAD seg til: Å bli bedre til å finne ut hva som virker, å stille krav om kvalitet og resultater, og å informere om resultatene. Bistandssympatisører, politikere og forskere kan håpe på en helt ny giv.Eller kan vi det? Har vi ikke hørt samme melodien før? Hvorfor skal vi tro at det blir resultater nå?For noen år siden gjennomførte jeg en større undersøkelse av ledelse og evaluering av norske bistandsprosjekter, med fokus på utdanningsprosjekter. Funnene var dramatiske, ikke minst med hensyn til mangelfull kompetanse i den norske bistandsadministrasjonen, når det gjaldt ledelse og evaluering av utdanning. Den gang foregikk også en debatt om bistandsmidler "ut av vinduet". Mange trodde på endring da det nye økonomireglementet for staten kom i 1996. Alle prosjekter med statlige midler skulle evalueres. NORAD lovet intensivert innsats på evaluering. Det skjedde ikke.Uansett kritikk som har kommet til uttrykk i den siste tiårsperioden, synes NORAD å ha vært immun. Det har ikke reelt vært nødvendig å skjerpe seg. Uansett ineffektivitet har milliardene fra staten bare fortsatt å renne inn til NORAD, og ut til bistandslobbyen. NORADs tidligere praksis tilsier betydelig skepsis. Likevel, ny strategi og utviklingsminister Solheims klart uttrykte krav om resultatoppnåelse gir grunn til nytt håp.