POLITISK KAOS. Etter noen års indre tillitskriser har bransjen tilsynelatende havnet i et politisk kaos av motstridende interesser og meninger. Dette gjorde det lett for statsrådene Victor Norman og Morten Meyer, i samspill med Konkurransetilsynet, å sette Kulturdepartementet på sidelinjen og trumfe gjennom markedsregler som få av aktørene sier seg tilfreds med.Men den til dels bransjeinterne debatten har hittil sett bort fra at endringer i markedsmekanismen eller i enkelte forlags policy langt fra er det eneste som betyr noe for boksalget og bokkulturen i landet.Hva skaper motiverte lesere og leserkompetanse? Hvordan kan utdanningsreformer og kulturpolitiske grep langsiktig stimulere det norske bokmarkedet?

Abdisert fra å mobilisere.

Ved å bruke all moralsk energi på intern uenighet og nesten ingen krefter på en bredere, felles plattformbygging har bransjen, midt i en økonomisk gullalder for Norge, abdisert fra å mobilisere sine store (potensielt tilgjengelige) intellektuelle og politiske ressurser til en langsiktig opplysningspolitikk for landet. Enkelte unntak endrer ikke helhetsbildet.Jeg vil som eksempel minne om tre felter som hver for seg har en kolossal innvirkning på leselysten, leseevnen og bokmarkedet: Skolen. Bibliotekene. NRK. På disse feltene har bokbransjen samlet ikke levert. Ikke bidratt til overordnede utredninger og analyser. Ikke til felles uttalelser om hovedspørsmål. Ikke til oppmerksomhetsskapende konferanser og debattopplegg.

Dominerende stat.

Nå har det riktignok lenge vært akademisk mote å påstå at nasjonalstatens tid snart er forbi og dens institusjoner på hell, men på de tre nevnte feltene er statens reelle handlefrihet og ressurser ikke bare helt intakt, men fullstendig dominerende. Mye kan gjøres!Lett er det likevel ikke, for både skolen, bibliotekene og NRK er de siste tiårene blitt innhyllet i komplekse forvaltningssystemer og bysantinske profesjonsbyråkratier som ikke akkurat gjør dem lette å forstå - enn si ha meninger om. Men desto viktigere å trenge inn i realitetene og danne seg begrunnede oppfatninger gjennom kollektive tiltak.

Skolen som rikskanal.

Den systematiske segmenteringen i mediene synes å forsterke de nye tilløp til sosiokulturell proletarisering også i vårt samfunn. Gjenstår da skolen som "rikskanalen" alle elever og foreldre skal møte? Den europeiske litteraturhistoriker og retorikkforsker Marc Fumaroli fremholder i "L'Etat culturel" fra 1991 at absolutt ingenting kan erstatte en skole som setter leseopplæring, lesning, litteraturinteresse og bokkunnskap i høysetet. Gjør norsk skole dette? Hva er realitetene med hensyn til kulturelle ambisjoner, pedagogiske perspektiver og ressurser i lærerutdanning og skole? Få burde ha større interesse av å finne ut av dette - og påvirke utviklingen - enn bokbransjen selv, i samarbeid med aktuelle fagmiljøer. Er lesningens mål og vilkår gode nok på de ulike trinnene? Her er det uten tvil behov for analyser og offentlig debatt.

På jumboplass.

Få ting ville gi større impulser til bokmarkedet enn et norsk bibliotekvesen med skikkelige innkjøpsbudsjetter, virkelig attraktive bygninger og førsteklasses informasjonssystemer. I stedet er Norge fullstendig på jumboplass i Norden. Siden dette har vært tilstanden de siste generasjoner, dreier det seg om en akkumulert virkning av betydelige dimensjoner.Den store bibliotekutredningen har foreligget et halvt år. Høringsfristen er 1. april i år. Ennå har ingen aktør i bokbransjen tatt initiativ til en felles utredning og høringsuttalelse!

Spinker og sparer.

Et tankevekkende eksempel på fortsatt spare- og rasjonaliseringstenkning istedenfor offensiv bibliotekpolitikk er belyst av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson i artikkelen "Godt grunnlag, tvilsomme virkemidler" i Prosa nr. 1/07. Det er i høyeste grad både ønskelig og mulig å utvikle vårt bibliotekvesen på høyde med norsk økonomi. Men dette krever et minimum av initiativ, handlekraft og alliansebygging hos dem som burde stå bibliotekene nærmest.

Hva gjør NRK?

NRK har mange gode bokinnslag, men hva kan institusjonen gjøre for å fremme lesning og bokinteresse i alle kanaler og medieformer? Når ble dette spørsmålet drøftet i NRK, og hva var konklusjonen? I NRKs nylig offentliggjorte "Noe for alle. Alltid. Overordnet strategi for NRK 2007- 2012" er de kulturpolitiske ambisjonene så vage at det er umulig å si noe om hva de skal bety i praksis. Med NRKs ekspansjon over i "det digitale mediehus" blir virksomheten mindre overskuelig for utenforstående enn noensinne.

Analyser NRK.

Det er på høy tid at en samlet bokbransje tar initiativ til en nærmere analyse av NRKs programpolitikk og deltar i offentlig debatt om den offentlig finansierte kringkastingens kulturelle forpliktelser og profil.En gjennomført samfunnspolitisk strategi langs disse eller andre linjer vil selvfølgelig kreve utredningskapasitet og økonomiske ressurser. Men noe må vel en bransje med milliarder i omsetning være i stand til å avsette for langsiktige, kollektive tiltak? Hvis man ikke kan makte det engang, står det virkelig skralt til.Dette er en kortversjon av en artikkel
i tidsskriftet Prosa 2/07, som utgis i dag.