Engelsk initiativ. Arbeidet som startet opp i Storbritannia, sprer seg til en rekke andre land. Kan rettferdig handel være et verktøy for å skape et bredere politisk engasjement for en rettferdig handelspolitikk og global utjevning? Som i Storbritannia har det norske arbeidet med Fairtrade-byer fokusert på den eneste uavhengige merkeordningen som garanterer en rettferdig handel mellom nord og sør. Byene får sin status når de har klart å engasjere lokalsamfunnet og oppfylt fem kriterier som sørger for involvering av kommunestyret, sivilsamfunnet og lokalt næringsliv, samtidig som man offensivt informerer om arbeidet. Man kan spørre seg hva det nytter at Lier og Sauda har valgt å fokusere på rettferdig handel på denne måten. Det kunne man også ha gjort da den lille nordengelske byen Garstang i 2000 erklærte seg som verdens første Fairtrade-by. I Storbritannia er det nå mer enn 200 Fairtrade-byer. Da Garstang startet sitt arbeid i år 2000, hadde landet et vareutvalg som Norge i dag, og en tilsvarende omsetning. Nå, bare seks år senere, har Storbritannia rundt 2000 varer og en omsetning på omtrent 290 millioner pund!

Fairtrade i Norge

I Norge er arbeidet i startgropen. Men Sauda kan allerede vise til at prosessen har ført til et tidoblet salg av Fairtrade-merket kaffe. Hele byguden har gått sammen om å støtte opp om merkeordningen: Fairtrade-merkede produkter tilbys i alle dagligvarebutikker, åtte serveringssteder har kaffen på menyen, og hele 51 arbeidsplasser er med på kampanjen! Fairtrade Max Havelaar, som koordinerer kampanjen, har som mål at det skal være ti Fairtrade kommuner i landet ved utgangen av 2007. Med utgangspunkt i prognosene fra Sauda kan man se for seg en 50 prosent økning i salg av Fairtrade-merket kaffe. Lignende prognoser gjelder også for andre produkter.

Engasjement på alle nivåer

Stiftelsen Idébanken kartlegger og formidler eksempler på praktisk handling for en bærekraftig fremtid. Vi tok initiativet til en dialog rundt eksempelet fra Storbritannia fordi vi så at det var et arbeid som hadde skapt et voldsomt engasjement for rettferdig handel og bidratt til en stor økning både i produktutvalg og omsetning. Også i Norge er dette et arbeid som skaper entusiasme og engasjement nedenfra. Lokalsamfunn ønsker å kunne bidra. Erfaringene med dette arbeidet viser nyanser som ofte ikke kommer frem i bærekraftdebatten. Den fokuserer ofte på om det er enkeltpersoner som skal forandre sin adferd - eller om løsningene ligger på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Ulike typer engasjement

Arbeidet med Fairtrade-byer ser ut til å åpne for en kobling til ulike typer av engasjement. Dette kom frem allerede i mars 2006, da Stiftelsen Idébanken arrangerte et dialogverksted rundt eksemplet Garstang. Sauda har rike solidaritetstradisjoner og fant det naturlig å knytte arbeidet opp mot kampen for grunnleggende rettigheter for arbeidsfolk.I jordbrukskommunen Lier fokuserer man på en helhetlig bærekraftig tenkning som tar hensyn til både lokalprodusert og globalt rettferdig mat. Vi i Stiftelsen Idébanken anser ikke Fairtrade-byer som løsningen på alt. Men arbeidet som nå er startet opp, er et interessant skritt på veien. Og vi trenger noen skritt så lenge rettferdig handel ikke er sikret gjennom verdenshandelen i dag. Vi ser at konseptet kan være med på å bidra til et mer globalt fokus i et bærekraftarbeid som til tider har endt opp med å handle mest om lokalt miljøvern.

Fra praksis til politikk

Den skjeve fordelingen som er en kjerneutfordring for å få til en bærekraftig utvikling, krever noen harde prioriteringer fra nasjonalt og internasjonalt hold. Vi mener likevel at et lokalt engasjement som dette er viktig, fordi det bedrer forhold for lokale produsenter i sør, samtidig som det fungerer folkeopplysende og bidrar til et globalt perspektiv i lokalsamfunn i nord. De politiske myndighetene har et ansvar for å ta de politiske signalene som ligger i lokale initiativ og gjøre sitt for å forme en ny politikk for en mer rettferdig handel.Mange faktorer har bidratt til at bærekraftutfordringene på nytt har kommet på dagsordenen. Det er viktig å kjenne til problemene og truslene. Men det er også viktig å kjenne til hva som settes i gang for å være med på å møte disse utfordringene. Entusiasmen og gleden som dette arbeidet vekker, må bli kjent. Slik unngår man handlingslammelse.

Kommuner i førersetet

I Norge og Norden forøvrig finnes en lang rekke eksempler på at kommuner har gått foran i bærekraftarbeidet, og virket som pådrivere for den nasjonale politikken. Når Regjeringen nå skal revidere sin nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling, er det kanskje på tide å gjenopplive et aktivt samspill mellom lokalt og nasjonalt nivå, slik at potensialene hentes ut der de finnes.