HVA SLAGS MENNESKE. Hva tenker du, hvis du ser bildene av et fem år gammelt barn som er drept av klasebomber i Afghanistan? Hva sier du, hvis du møter et menneske som har fått livet sitt ødelagt etter grov tortur på Guantánamo-basen? Hvordan reagerer du, når USA bomber Irak? Hva du tenker, hva du sier, hvordan du reagerer? Det henger naturligvis sammen med hva slags menneske du er og hva slags verdier du har.

Valget er fritt.

Kirkesamfunn, kirkens ansatte og dets tjenere har frie valg. Deres valg viser samtidig hvordan kirkene deres er.Den katolske kirken i Argentina velsignet juntageneralene som styrte det argentinske militærdiktaturet på 70- og 80-tallet. Generalene tok livet av 30 000 mennesker. Mange av dem ble torturert på det groveste, før de fikk sementblokker rundt bena og deretter ble kastet i havet.Da Chiles brutale diktator, general Augusto Pinochet, herjet med land og folk, etablerte Chiles katolske kirke et menneskerettighetssenter som sto som en bastion til forsvar for menneskerettighetene.I Sør-Afrika kjempet biskop Desmond Tutu en fantastisk kamp mot det rasistiske apartheidregimet. Men det fantes kirkesamfunn og teologer som kjempet mot frigjøringen av Sør-Afrika. Også her i Norge.

Det eneste håp for mange.

I mange land er kirkesamfunn ofte det eneste håpet undertrykte mennesker har i kampen mot krig, mot undertrykkelse og mot urettferdighet. I slike kirker fungerer ikke religion og gudstro som en privat og navlebeskuende tro, fjernt fra folks hverdag.Gudstroen og kirken blir isteden en del av en global kamp for fred og for rettferdighet. Det er en slik kirke jeg vil være medlem av.Jeg har vært medlem av statskirken siden jeg ble døpt i Kvinesdal kirke en vakker vårdag på 60-tallet. I løpet av gymnastiden meldte de fleste av mine venner seg ut, men jeg ble stående som medlem.

Stolt av Stålsett.

Det var først da biskop Gunnar Stålsett ble biskop i Oslo at jeg ble virkelig stolt over å tilhøre statskirken. Biskop Stålsett reiste kirken opp til å bli en samfunnsfaktor. Han gjorde klare valg. Han tok parti for de undertrykte og mot undertrykkerne. Han engasjerte seg dypt i menneskeverdsspørsmål. Han gjorde den norske statskirken internasjonal ved å engasjere seg i globale spørsmål, ikke minst gjennom arbeidet for å skape en religiøs dialog.Borte var det snevre. Det trangsynte.
Det fordømmende. Det nasjonale og navle-
beskuende. Inn kom det visjonære og inter-
nasjonale fokuset. Inn kom kristendommens kjærlighetsbudskap og et brennende ønske om å skape en bedre verden med respekt for menneskeverdet.Da amerikanerne bestemte seg for å trosse FN og bombe Irak, sto biskop Stålsett i første rekke og manet til fred. Hans engasjement var nok en av de viktigste grunnene til at den norske regjeringen ble tvunget til ikke å delta i krigen.

Dårligere enn fryktet.

Vi er mange som savner biskop Stålsett. Nå har vi i stedet fått Ole Christian Kvarme som biskop. Det har gått enda dårligere enn vi fryktet. Det eneste Kvarme forbindes med i dag, er hans fordømmelse og forfølgelse av homofile medmennesker. Dette er ille nok i seg selv, og han kan takke seg selv. I alle andre spørsmål er Kvarme nesten usynlig. Det er uforståelig at Oslos biskop ikke synes interessert i det som foregår utenfor Bispegården, bortsett da fra homofili.Hvor er du, biskop Kvarme, nå som verden brenner? Du er en usynlig biskop. En taus biskop. En snever, trangsynt, fordømmende biskop. En biskop som ikke stiller seg på de undertryktes side. En biskop uten respekt for menneskeverdet.De homofile er ikke verdig de samme rettigheter som de heterofile! En homofil prest ble nektet et vikariat. Fordi han er homofil. Selv taklet du oppstusset ved å dra på tur med noen feltprester til USA. Det er ditt internasjonale engasjement!Jeg vil ikke tilhøre en sånn kirke.Kan du være så snill å trekke deg, biskop Kvarme!