På kort tid har bransjen omstilt seg etter offentlige direktiver og egne pålegg. Så langt er erfaringen at bransjen har vist endringsvilje til beste for dagens og morgendagens lesere. I Aftenposten 26. mars peker Erik Rudeng på at samarbeid og felles tiltak mangler i bransjen. Men paradoksalt nok er det samarbeid og felles tiltak som nettopp har kjennetegnet den bransjen som har bygget det norske litterære systemet til å bli et av verdens beste. Rudeng har rett i noen av sine synspunkter, men det er langt fra riktig at bokbransjen preges av manglende initiativ og samarbeid om felles løsninger.

Styrke lesingen.

I takt med samfunnsutviklingen er det litterære system blitt bygget ut og nådd nye grupper. Sentrale fellestiltak fra det siste tiåret er etableringen av Foreningen !les som har som formål å styrke lesingen blant unge, og etableringen av Leser søker bok som har gjort bøker tilgjengelig for mennesker med forskjellige lesevansker. I 2005 ble det etablert en egen innkjøpsordning for sakprosa. Rudeng peker på tre områder som han mener bransjen bør rette søkelyset på: NRK, skolen og bibliotekene. NRK har en rekke programmer der litteratur omtales, men det formidles lite ny norsk og oversatt skjønnlitteratur. I innspill til stortingsmeldingen om språk blir dette tatt grundig opp av Den norske Forfatterforening, og Forleggerforeningen gir i sitt svar støtte til Forfatterforeningens forslag.Forlag og forfattere har de siste årene vært engasjert i å utvikle læremidler til Kunnskapsløftet. Utfordringen for skolen er å prioritere at elevene får tilgang på de nye læremidlene. I høyere utdanning mangler gode norske lærebøker til en rekke fag, men lærere får ikke fortjent merittering for å skrive lærebøker. I et felles høringssvar i mai 2006 fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen påpekes en rekke forhold som vil styrke det faglige grunnlaget i akademia. Bokbransjen samarbeider om å synliggjøre tilstanden i utdanningssystemet, og synspunktene er velkjent for den politiske institusjon.

Forsømt bibliotekene.

På et område har vi forsømt oss. Tilstanden i mange av bibliotekene viser at det ikke er tilstrekkelige ressurser til å tilby et rikt og variert tilbud for store mengder av befolkningen. Det mangler midler, lokalene er dårlige og åpningstidene er ikke tilpasset brukernes behov. Folkebibliotekene mottar bøker som kjøpes inn av Norsk kulturråd, men mangler ressurser til å formidle bøkene på en god måte. Bokbransjen har her en unik mulighet til å vise at bibliotekene tas på alvor ved å komme med konkrete innspill og forslag som bibliotekene kan realisere.For å styrke bokens posisjon, er det viktig som Rudeng påpeker at bransjen setter tiltak om lesing under debatt og bidrar med kunnskap og analyser. Vi har noen områder som er godt belyst: MMI-undersøkelser om lesing, utredninger om innkjøpsordningene, Bokhandlerforeningens normtallsundersøkelser og Forleggerforeningens Bransjestatistikk for å nevne noen. Likevel er vi enig i at bransjen med fordel må vende blikket fremover og bidra med faktabaserte undersøkelser på områder som ikke dekkes i dag.