Bekymring. Det gir grunn til bekymring at den vestlige verden ikke gjør mer for å slå ned på menneskehandel. Ethan B. Kapstein skriver i sin artikkel "Den nye slavehandelen" (Morgenbladet 5.-11. januar) at de samme menneskene som driver med menneskehandel, også bidrar til en stadig mer kriminalisert verdensøkonomi - ofte i samarbeid med korrupte tjenestemenn over hele verden. Når vi ikke tar et oppgjør med slaveriet, undergraver vi grunnlaget for det internasjonale økonomiske systemet og samfunnsutviklingen, hevder Kapstein.

Feil fokus

Fokuset på bekjempelse av menneskehandel har i stor grad vært på opprinnelseslandene. Det forventes at disse landene skal ta stordelen av byrden i forhold til både forebyggings- og reintegreringstiltak. Det faktum at 12,3 millioner mennesker er i tvangsarbeid, er en indikasjon på at bekjempelsen av slavehandel må intensiveres, og at tiltakene må ses i et videre perspektiv enn en eventuell bestemmelse om kriminalisering av sexkjøp i Norge. Kunnskap om helsekonsekvensene av sex-trafficking og hva dette har å si for den generelle folkehelsen i opprinnelseslandet, må ligge til grunn for vår forståelse av problemstillinger knyttet til menneskehandelens omfang. International Organization for Migration (IOM) i Moldova viser til at moldovske ofre for menneskehandel er blitt eksportert til 32 land siden 2000. Kun én prosent av registrerte ofre oppgir at de var klar over muligheten for at de kunne bli utnyttet som sexarbeidere. 84 prosent av de dokumenterte ofrene lider av alvorlige psykiske problemer. En moldovsk jente som var jomfru da hun ble trafikkert, fikk underlivet kuttet opp for å facilitere sex. IOM forteller at de fysiske og psykiske skadene i mange tilfeller er så store at jentene aldri kan reintegreres i samfunnet.

Et testspørsmål

I den grad norske organisasjoner hevder at de prostituerte selv er imot en kriminalisering av sexkjøp, blir det et hovedanliggende for meg: Er det innhentet kunnskap om hvordan disse ofrene for tvangsprostitusjon opplever sin situasjon? Forebyggende tiltak i hjemlandet, rehabilitering og intensivert jakt på dem som organiserer menneskehandel, er ubetingede forutsetninger for å komme den moderne slavehandelen til livs. På bakgrunn av hva vi vet om hvilke lidelser menneskehandel påfører enkeltindivid og samfunn, er det imidlertid nødvendig at vi også tar initiativ for å begrense etterspørselen internasjonalt. Staten har allerede innført regler mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester for sine ansatte, på bakgrunn av at handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse er et økende problem. Staten som arbeidsgiver tar et ansvar for å sikre at tjenestemenn ikke opptrer på en måte som er krenkende for mennesker i de landene man samarbeider med og besøker.

Ja til statlig press

Staten bør nå legge press på de bedriftene de har eierinteresser i om å gjøre det samme. Det finnes grunnlag for slik innvirkning gjennom bl.a. eierskapsmeldingen. Der slås det fast at staten som eier, vil drive påvirkning overfor bedrifter de har eierinteresser i - spesielt når det gjelder etiske krav. Eierskapsmeldingen bekrefter at selskapene skal bidra til en positiv utvikling av menneskerettigheter i landene de har virksomhet i. Staten som eier må kommunisere at adferd som kan bidra til å opprettholde slavehandel, ikke er forenlig med selskapets samfunnsansvar. På dette området bør Norge være et foregangsland.De fleste norske bedrifter har gode gjennomarbeidede etiske retningslinjer. De bør derfor ta ansvar for at nulltoleranse for sexkjøp inngår i disse. Dette vil kunne heve den sosiale terskelen og samtidig være en støtte for dem som tar avstand fra slik praksis. I tillegg vil det være lettere å avslå et tilbud om seksuelle tjenester når man blir utsatt for press fra det lokale vertskapet. Vi bør ha en absolutt nulltoleranse i forhold til virksomhet som kan tenkes å være del av den moderne slavehandelen. Viktige aktører i det internasjonale markedet er på ingen måte tjent med at den organiserte kriminaliteten får spille en stadig økende rolle i verdenshandelen.

Viktig oppgave for Norge

Enhver effektiv politikk må ha som fundament at slavehandelen skal bekjempes internasjonalt. Norge må medvirke til at ivaretagelsen av menneskerettighetene alltid er på dagsordenen og vi må stille krav til land som tillater at slaveriet fortsetter. Vi må i stadig økende grad vise handlekraft overfor kriminelle grupper som ser dette som lukrativ forretning. Videre må vi styrke det internasjonale samarbeidet for å sikre at innsatsen mot menneskehandel blir samordnet og koordinert.Hvis den vestlige verden ønsker å få bukt med slavehandelen, er det helt nødvendig at alle virkemidler vi har til rådighet, kommer til anvendelse.