ANMELDT. På frigjøringsdagen 8. mai ble jeg anmeldt til politiet av den gamle motstandskjempen August Rathke. Han mener at jeg har skjendet Milorg ved å hevde at Laksevåg ble bombet, blant annet basert på deres etterretning og med deres viten, og at de tok sine barn ut av Holen skole før bombene traff, mens 61 andre barn måtte dø.Rathke krever meg straffet. Selv etter at sannhetsvitnesbyrd er fremlagt, fraviker han ikke sin anmeldelse.De farlige heltene er de som selv krever å skrive sin historie og i sin kamp for et fritt land glemmer at virkelig frihet ikke minst er basert på det frie ord. Vi har mange gode eksempler på at makten skriver sin historie og forlanger kritikkløs respekt for dette. Vi ser det i Afghanistan, Irak og Afrika. Akkurat som vi i "snill" målstokk ser det i Norge - ikke minst når det gjelder okkupasjonen 1940- 45. Historikere som ikke forfekter den rette lære, mister stillinger og stipend. I det stille.

Sannheten hemmeligstemples.

Og kunstnere, som jeg, risikerer å bli utstøtt. Hvilket for meg, som ble rammet 4. oktober 1944, ikke er noen trussel. Utstøtingen skjedde den dagen bombene traff skolen vår. Jeg kjemper for at vi skal bli innlemmet igjen. Innlemmet ved at vi kan forsones med sannheten. Det er skremmende at vi i våre såkalt moderne demokratier fortsatt frykter sannheten i den grad at den hemmeligstemples i militære arkiver i tiår.Nå frigjøres disse papirene i England. Vi vet det fra før og får det stadig bekreftet: Meninger, særlig nærgående sannheter, er farlige. Sannheten kompliserer den politiske historien.Grunnen til at jeg har kommet i min situasjon, er at jeg har vokst opp på Laksevåg, der Holen skole ligger. Min bror reddet livet inne i ruinene. Andre i min familie ble drept. I alt ble 193 drept og 200 alvorlig skadet. Hvorfor?

Våget ikke å klandre.

Laksevåg ble et posttraumatisk område. Klassene på skolen hvor jeg gikk under oppveksten, var fylt med barn som led etter å ha mistet en søster, en bror. Foreldrene som var rammet, våget ikke å klandre noen, i hvert fall ikke britene. Det var upatriotisk og kunne få konsekvenser. Det var jo britene som hadde vunnet krigen for oss. Bombingen av Laksevåg har berørt mange familier. Ingen har noen gang fått erstatning. Ingen har fått vite sannheten. Alle har vi måttet leve med familietraumene uten å kunne bearbeide dem med riktig kunnskap. Kunnskap som nå "de som visste" ikke ønsker skal se dagslys.

Bombingen politisk begrunnet.

Høsten 1944 var det klart for de fleste ledende politikere og militære at krigen var vunnet. Milorg liker å mene at bombingen av Laksevåg var militært begrunnet fordi det lå en viktig tysk ubåtbunker der.Dette er i beste fall en vikarierende sannhet. Alle militære visste for det første at bunkeren praktisk talt var uangripelig.For det andre var bombingen ikke militært, men politisk begrunnet. Besluttet av Churchill og godkjent av den norske regjeringen i London. Formidlet til Milorg med den konsekvens at de som kunne, reddet sine barn. Nesten selvfølgelig, vil jeg si. Ellers ville de ha myrdet sine egne familier.

Kunne varslet flere.

Hva jeg holder mot dem, er at de kunne ha varslet flere. Varslet skolen. Og ikke minst: De kunne i sine etterretningsrapporter ha ekskludert sivile mål på Laksevåg. Det er nok å gå til arkiver som nå vil bli frigjort, for å se at vedtaket om bombing omfattet mer en tyske ubåter og fremfor alt var politisk begrunnet. Det finnes mange eksempler på politisk motivert bombing i siste fase av krigen. Det er nok å nevne Dresden og Japan.Forsvarskrig kan vi forstå, men for oss som er krigsbarn fra Bergen, er Holen skole den nære smerten som forteller at politisk motivert krig aldri kan forsvare tap av menneskeliv. Langt mindre drepe for å skremme.Grunnen til at jeg nå tar opp saken, er at jeg skriver en roman om det å vokse opp med slike traumer. Og at sannheten er en nødvendig nøkkel til å bearbeide disse både i individuell og nasjonal målestokk. Derfor er det frie ord så viktig. Og det er ved å kreve det frie ord fengslet at tidligere byrettsjustitiarius August Rathke i Bergen dessverre begår moralsk selvmord.Det er politisk autoritært. Slik ønsker man ikke å huske Milorgs innsats.