Ingen knoting i Grunnloven

I Aftenposten 15.5. gyver professor Stein Ringen løs på Grunnloven - den rommer så mye "tull og tøv i overflod" at han drømmer om en fullstendig ny lov, og den bør foreligge ved 200-årsjubileet i 2014.

Greit nok. Debatten om det nasjonalmonument som heter Grunnloven, bør holdes levende, og det har da også lenge pågått en livlig debatt om en eventuell revisjon av loven - dens innhold og dens språklige form.Hva språket angår, så er det ifølge Ringen "plett uforståelig selv for lesekyndige", og han tar i så det knaker: Loven er skrevet i et "knotete språk som aldri har hatt liv utenfor denne teksten - ikke moderne norsk, ikke 1814-norsk, ikke bokmål, ikke nynorsk".

Vanskelig tilgjengelig.

Her buldrer Stein Ringen for mye. Språket i Grunnloven er vanskelig tilgjengelig for en moderne leser, det innrømmes, men hva Ringen mener med at Grunnlovens språk er "knotete", har jeg vanskeligere for å begripe. Og at dette språket "aldri har hatt noe liv utenfor denne teksten", er simpelthen feil. Den Grunnloven vi har i dag, er ortografisk og grammatisk i harmoni med juridisk-administrativ prosa i annen halvdel av 1800-tallet, og noen leksikalske minnelser om 1814 er bevart.

Revidert.

I 1903 ble Grunnloven språklig revidert. Teksten ble løftet opp imot samtidens alminnelige språkpraksis. Revisorene holdt seg imidlertid strengt til det språklige; man presiserte at revisjonen ikke hadde noen konsekvenser for innholdet.Tvangen til å formulere nye bestemmelser i samsvar med 1903-normen har i tidens løp medført at språkfeil i stort antall er kommet inn i loven. Sist skjedde det i februar 2007, da en bestemmelse om Riksretten ble vedtatt med skrivemåten "mot" (preposisjon; skulle vært skrevet "mod").I min bok "Frihetens palladium - i språklig belysning" (2002) har jeg vurdert de handlingsalternativer som foreligger i fall det språklige oppfattes som et problem. Siden da er jeg blitt styrket i den oppfatning at det er hensiktsmessig å "gjøre 1903 om igjen", dvs. løfte språket opp mot vår tid. En slik ansiktsløftning vil gjøre teksten lettere tilgjengelig for folk uten bred leseerfaring, og risikoen for språkfeil i nye bestemmelser blir redusert. At de som utarbeider grunnlovsendringer, skal mestre den ferdighet å skrive korrekt 1903-språk, er en urealistisk fordring.

Verdig form.

Når jeg taler om "å gjøre 1903 om igjen", innebærer det at den språklige revisjon som foretas, skal skje med skyldig hensyn til tekstens karakter og lovens spesielle posisjon som nasjonalmonument: Språket bør ha en verdig form og finne sitt leie i en moderat-konservativ, korrekt variant av 1900-tallets skriftspråk i samsvar med gjengs juridisk prosa.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.