ROT, IKKE KLARHET. Det er ikke godt å bli klok på Civitas Lars Fr. H. Svendsens agenda i liberalismedebatten. På den ene siden snakker han om liberalismens mangfold, på den annen side vil han oppheve skillet mellom ordene som beskriver de to hovedretningene i dette mangfoldet. Resultatet av det blir rot, ikke klarhet.

Betydelig skille.

For Venstre er det et åpenbart og betydelig skille mellom den liberale, også kalt sosialliberale, retningen som vi tilhører, og den liberalistiske som Fremskrittspartiet ble stiftet som en del av. Fortsatt har partiet som formål "Sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep". Disse to hovedretningene i liberalismen er så tydelige og godt representert at det er forbausende at Svendsen later som om de ikke finnes. Den ene har minimalstaten og maksimal økonomisk frihet som rettesnor, den andre har en aktiv stat og det Gunnar Garbo riktig kaller sosialradikal politikk - for å gjøre frihet og menneskelig vekst til en realitet for alle mennesker. Den ene plassert til høyre for konservatismen, den andre i sentrum på høyre/venstre-skalaen.

Hva er hensikten?

Denne språkbruken er godt innarbeidet, den er historisk korrekt og den skiller hensiktsmessig mellom retninger som ikke engang er "naboer" i politikken. Hva er hensikten med å la liberal og liberalistisk bety det samme? Det er selvsagt ingen som kan kreve monopol på begreper, og liberale mennesker finnes i mange leire. Men når vi snakker om politiske idéretninger, er det er nå en gang slik at det bare er Venstre som kaller seg selv liberalt i Norge, og som er medlem i "Liberal International". Det må jo gi oss en viss rett til å definere den politiske liberalismen.

Klare avgrensninger.

Venstre har nettopp gjort dette på ny i prinsipprogrammet "Frihet og rettferdighet". Det er hyggelig at Svendsen synes dette er "en klartenkt og moderat liberalisme", men vi bruker altså begrepene liberal og sosialliberal om vår posisjon, ikke liberalistisk, som vi mener er noe annet. I programmet er det klare avgrensninger til både sosialismen og høyresiden, for eksempel fra innledningskapitlet: "Vi ønsker en stat som aktivt bekjemper sosial urettferdighet i samfunnet. Samtidig ønsker vi å unngå at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet".

Trygge og frie kår.

Gunnar Garbo har helt rett i sitt debattinnlegg 15. mai, i at liberal politikk handler om å skape gode, trygge og frie kår for alle mennesker, og at økonomisk liberalisme er underordnet dette humanistiske prosjektet. Venstre bygger på de samme ideene i dag som da Garbo utga boken "Den radikale liberalismen" i 1968. Vi har også hatt samme strategiske valg om borgerlig samarbeid som alternativ til et dominerende Ap, som partiet hadde i Garbos formannstid.Vi får bare ta til etterretning Garbos manglende interesse for grenseoppgang mot sosialistisk politikk, og hans stadige behov for å markere avstand til dagens Venstre. Han sier sjelden eller aldri hva det er i Venstres programmer han er uenig i.

Ingen politisk agenda?

Kristin Clemet benekter at Civita har en politisk agenda for begrepet liberal. Men da Aftenposten presenterte tankesmien 25. februar i år, som et "Et liberalkonservativt kraftsentrum for ideologisk tenkning", og et forum for "blå tanker", fremkom følgende ordveksling med Clemet: - Civita definerer seg som en "liberal" tankesmie. Hvorfor liberal, snarere enn konservativ? - Det er et forsøk på å se på fellesgodset på ikke-sosialistisk side, svarer Clemet. Hun mener merkelappen "liberal" kan omfatte folk i Venstre, Frp og KrF, i tillegg til Høyre-folk.Det var dette som foranlediget en replikk fra Lars Sponheim. Når Svendsen, som prosjektleder i Civita, i tillegg skriver som han gjør, må vi spørre hva som er Civitas ærend.Høyresiden og venstresiden har felles interesse av å gjøre politikken til en tofronts-kamp. Et selvstendig, liberalt sentrum er til stort bry. Derfor fristes begge sider til å stjele et positivt og svært viktig politisk begrep, og underkjenne den egne liberale tradisjonen.