I debatten hevder de fleste at alle i det moderne samfunnet nå er eller vil være liberale. Kristin Clemet hevder i Morgenbladet 1. juni at dette har to grunner, at det å være liberal er forbundet med å være åpen og tolerant, og at det liberale demokratiet nå er konsolidert i Vesten. De fleste på venstresiden burde ikke ha problemer med å tilslutte seg dette. Også sosialister og sosialdemokrater vil vel gjerne være åpne og tolerante.Men ved å hevde at vi alle er liberale gis det en antydning om at liberalismen som ideologi og politisk-økonomisk praksis gir den beste eller eneste mulige samfunnsformen. Clemet skriver lite om hvordan den liberale markedsøkonomien systematisk skaper sosiale ulikheter og klasseforskjeller, ikke minst globalt, men også i Norge. Et begrep som sosial klasse er fraværende i hennes vokabular, og likeledes virker det som hun og andre liberalister ser på konflikten mellom arbeid og kapital som ikke-eksisterende eller noe som tilhører historien.

Svin på skogen.

At liberalismen historisk sett har stygge svin på skogen, gjennom den storstilede kolonialiseringen, slavehandelen, massedrapene osv. den initierte i fjerne områder, ser heller ikke ut til å være et diskusjonstema.Dagens liberale demokrati er noe de fleste på venstresiden også vil forsvare, men det åpner for andre muligheter enn et konsumorientert markedssamfunn.Kristin Clemet er derfor ikke noe annet en liberalistisk ideolog, som under vignetten "det liberale" søker å favne de fleste i området høyre-sentrum og kanskje også lenger ut mot venstre.Lars Fr. H. Svendsen som startet debatten med sin kronikk i Aftenposten 9. mai lanserte ideen om "det kompakte sentrum", dvs. at forskjellen mellom partiene i Norge er så liten at ingen egentlig kan kalle seg liberalistiske. Med ståsted i akademia kan det kanskje fortone seg slik, men på "gulvet" i arbeidslivet merker en seg fort tendenser til nyliberale politikkelementer, som de forventede utslagene av den forrige høyredominerte regjeringens forsøk på å endre arbeidsmiljøloven. Det skapte sterk motstand blant vanlige arbeidsfolk og i fagbevegelsen. Etter mitt syn er derfor forestillingen om "det kompakte sentrum" også høyreideologi.