BRENNBART SPØRSMÅL. Det er åpenbart at innvandring er et av de mest brennbare spørsmålene i norsk politikk. I dag utgjør innvandrerne 8,3 prosent av Norges befolkning mot 1,4 prosent i 1950. I Oslo er nesten én av fire en innvandrer, en like stor andel som i Paris. Det var i 1970-årene at den nye menneskevandringen til Norge skjøt fart.Av immigranter som kom hit i dette tiåret, var bare halvparten i jobb tredve år senere, mot 87 prosent i en gruppe norske menn med samme alder og lengde på utdannelsen. Dette ifølge en studie foretatt av Bernt Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum. Dette er utvilsomt et problem det norske samfunn må se i øynene.

Full religionsfrihet i Norge.

Et annet problem er den kjensgjerning at vel kvalifiserte innvandrere blir forbigått ved ansettelser i offentlige og private bedrifter, noe Asghar Ali påpekte i sin artikkel den 18. mai her i avisen. Som jeg skrev i mitt svar til ham bekrefter dette at vi har en vei å gå, og at det dessverre fremdeles hersker fordommer mot innvandrere.Mitt hovedpoeng var imidlertid at det formelt og reelt sett hersker full religionsfrihet i Norge, og at muslimer kan dyrke og utøve sin religion på en helt annen måte enn kristne kan i en rekke arabiske land som Egypt, Irak, Jordan og Syria og i muslimske land som Pakistan, Iran og Tyrkia, der de blir trakassert, diskriminert og tidvis forfulgt. Derfor minker da også tallet på kristne i denne regionen.

Undertrykkelse dokumentert.

Tanver Hussain bestrider dette i sitt svar til meg i går, og beskylder meg for å ha fordommer, men forfølgelsen av de kristne er likevel dokumentert i en rekke reportasjer og artikler også i Aftenposten, blant annet av Jahn Otto Johansen og Per A. Christiansen, sist på en dobbeltside den 18. mai.Fagbladet Journalisten nevnte dette saksområdet som et av de mest fortiede i den norske medievirkeligheten, formannen i Kristelig Folkeparti tok opp de vanskelige kårene for kristne samfunn i Pakistan i sin tale på landsmøtet, og Utlendingsnemnda har i et eget notat tatt opp krisen for tilsvarende minoriteter i Iran. Også muslimsk undertrykkelse av kristne koptere i Egypt har vært dekket både av norsk og utenlandsk presse. Hussains fremstilling av forholdene i Pakistan og Egypt er derfor skjønntegning og samsvarer ikke med virkeligheten.

Dyrke sin religion.

Asghar Ali frykter at en sekularisering av Norge vil forverre mulighetene for muslimene til å dyrke sin religion. Jeg påpekte at erfaringen forteller det motsatte. Sterkt religiøse samfunn både i Europa og Asia har gjennom ulike perioder forfulgt religiøse minoriteter, og sjelden eller aldri beskyttet dem. Det var det langsomt sekulariserte Europa etter opplysningstiden som lot enhver være salig i sin tro og som også ga jødene medborgerlige rettigheter.

Forskning som grunnlag.

Tanver Hussain trekker underlig nok kapitlet om innvandring i min syv år gamle bok "Femti rike år" inn i debatten som et sannhetsbevis for å avsløre hvem jeg er. Særlig ille er det visstnok at jeg ifølge ham siterer en kollega "som overgår" meg selv når det gjelder å skrive "nedsettende" om innvandrere. Jeg siterer ifølge Hussain også "en annen kollega", åpenbart av samme kaliber.Det er for øvrig de to anerkjente sosialantropologene Inger-Lise Lien og Unni Wikan som er sitert og navngitt, og som sammen med andre navngitte kilder er lagt til grunn for dette kapitlet. De har begge inngående studert tidlige pakistanske innvandrermiljøer, og deres forskning er ikke farget noe av den feighet, politiske korrekthet, selvsensur og de tabuer som til tider har hindret forskningsmiljøene i å formidle ærlig og eksakt informasjon om denne virkeligheten.Det betyr ikke at jeg i ett og alt godkjenner de ordene forskerne bruker for å skildre miljøene, noe som Hussain selvsagt vet, men likevel ser bort fra.

Følsomt felt.

Debatten må bli heftig innenfor et så følsomt felt som dette. Men likevel kommer man lengst med kjensgjerninger. Og de forteller i grell klartekst om undertrykkelsen av kristne i øst. At det finnes nyanser, som Hussein peker på, er riktig.Men hovedkonklusjonen står fast. Og det er et problem.