NEGATIVT. En fersk undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), viser at flertallet av artiklene om barnevernet i Dagbladet og VG er negativt vinklet. Den samme profil finnes i flere aviser over hele landet.

Mange er fornøyde.

Samtidig er det på det rene at mange av dem som får hjelp av barnevernet er godt tilfreds. 20 år gamle Linn Merethe Terjesen fastslår i Aftenposten 26. april: "Barnevernet reddet meg!".Brukerundersøkelser viser det samme. De som har vært i kontakt med barnevernet, har generelt et bedre inntrykk av tjenesten enn befolkningen for øvrig. Men det blir knapt omtalt i mediene.

Til beste for de sårbare.

Få yrkesgrupper i dette landet burde ha mer grunn til yrkesstolthet enn de som vier sin arbeidsinnsats til beste for de mest sårbare og utsatte barn og unge, med en hverdag dominert av omsorgssvikt, rusmisbruk, adferdsproblemer og psykiske vanskeligheter. Hvorfor får barnevernet så mye ensidig, negativ omtale? Hvorfor belyses ikke flere av de gode historiene? Foruten forholdet til mediene, har barnevernet noen egne utfordringer det haster å møte.

Tidlig og godt samarbeid.

Barnevernet må få realisert sin oppgave som aktiv forebyggende tjeneste. Barnevernloven gir kommunen et klart ansvar for å avdekke ulike forhold, som omsorgssvikt, sosiale problemer m.m., "så tidlig at varige problemer kan unngås og sette inn tiltak i forhold til dette".Det er neppe tvilsomt at den beste hjelpen til barn og unge, som trenger denne type hjelp eller er i risikosonen, oppnås gjennom et tidlig og godt samarbeid mellom barnevern, helsestasjoner, barnehager og barne- og ungdomspsykiatrien.

Sentral som pådriver.

Barne- og likestillingsdepartementet har understreket den sentrale "koordinator- og pådriverrolle" barnevernet burde spille i forebyggende arbeid. Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005-2008) fremhever hvor viktig "tidlig forebygging og gode oppvekstvilkår" er for å forebygge kriminalitetsutvikling og fastslår at "barnevernet står i en nøkkelposisjon når det gjelder yngre lovovertredere".

Utfordrer politikerne.

Denne utfordringen går til landets kommunepolitikere:Sett barnevernet generelt og dets forebyggende oppgave spesielt, høyere på den politiske agenda!En nylig fremlagt rapport av professor Pär Nygren og psykiater Ellen Kjelsberg, som har kartlagt forekomsten av psykiske lidelser hos klienter i barnevernstiltak, viser at fire av ti har behov for psykisk hjelp, mens bare én av ti får den nødvendige hjelp.

Oppsiktsvekkende omfang.

Problemets eksistens var ikke ukjent, men omfanget er oppsiktsvekkende, og fastslår at dobbeltklientene, de med både adferdsproblemer og psykiske problemer, havner mellom to stoler, hvor hverken barnevernet eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) klarer å gi tilstrekkelig adekvat hjelp.Det arbeides aktivt med å utvikle et tettere samarbeid mellom barnevern og BUP. Noen steder er man kommet langt, men generelt synes det ennå å være lang vei å gå.

Deprimerende status.

Riksrevisjonens knusende kritikk av det manglende tilbud til barn og unge med psykiske problemer, understreker den deprimerende status. Grenselandet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien skriker etter målrettet politisk intervensjon.Barnevernet må få den samme politiske oppmerksomhet som det mediefokus tjenesten så lenge har hatt, og en politisk status som svarer til arbeidsfeltets viktighet i et solidarisk velferdssamfunn.