Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Rehman på feil spor

I sin søndagskommentar 24. juni fremstiller Shabana Rehman 41 afghanske flyktninger som har trosset flere UDI-vedtak og nektet å returnere til sitt land, som frihetskjempere og helter.

Hun er skuffet over de norske myndighetenes avgjørelse om utsendelse og betegner Norge som en anti-flyktning-nasjon.

Mangler analyse.

Det er såre enkelt å fremme et slikt standpunkt som grenser til populisme. Men i likhet med mange andre som hevder å stå på flyktningenes side og jobbe for en mer human verden, har ikke Rehman annet å servere enn et fargerikt språk med godtklingende ord. En dypere og mer helhetlig analyse mangler totalt. Asylinstitusjonen er et produkt av menneskerettslig tenkning som sørger for at forfulgte personer får ly, beskyttelse og et nytt håp. Jeg frykter at kortsiktige vurderinger og misforstått medmenneskelighet kan underminere denne særdeles viktige institusjonen.Å ta imot personer som ifølge internasjonal rett ikke har krav på beskyttelse, bidrar til å svekke tilliten til hele systemet, og følgelig til å minske sjansen for en god, rask og rettferdig saksbehandling for reelle flyktninger.Skal vi for en gangs skyld flytte blikket fra den norske navlen og operere med et globalt perspektiv, ser saken ganske annerledes ut. En bedre verden kan ikke skapes gjennom å pålegge vestlige land å ta imot den menneskelige strømmen fra utviklingslandene helt til bristepunktet.

Stort pågangsmot.

Rehman mener at vi ikke har rett til å be en generasjon unge menn om å dra hjem og bygge opp sitt land. Hvis vi ikke forventer at unge, friske og ressurssterke mennesker tar ansvar for sine lands vekst og demokratisering, er vi på feil spor. Disse afghanerne har demonstrert stort pågangsmot og vist både teoretisk og praktisk forståelse for demokrati gjennom å ta i bruk sterke midler for å fremme egen sak. Det er meningsløst å si at de trenger noe mer opplæring i demokrati og menneskerettigheter. Slike krefter har ikke det krigsherjede Afghanistan råd til å miste i en historisk avgjørende fase i sin utvikling. Jeg mener at den mest humane handlingen ikke er et lettvint og lite gjennomtenkt opprop om å inkludere flere i vårt velferdssamfunn. Det er derimot å forsvare de forfulgtes og svakes umistelige asylinstitusjon mot misbruk. Det er å ta globalt ansvar og bidra til å spre frihet og demokrati i enhver krok i verden og stimulere til økonomisk vekst i fattige land.Det gjør vi ikke gjennom å tappe den tredje verden for hjerner og arbeidskapital.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer