Bærekraftig
utvikling. Et slikt scenario understreker meget tydelig at hovedstaden trenger en bærekraftig utvikling med lave klimautslipp. Fremskrivningen stiller hovedstaden overfor store utfordringer, som vi aktivt må gripe tak i allerede i dag. I denne sammenheng er det av stor betydning at eiendomsutviklere, byplanleggere og politikere legger til rette for en utbygging som tar hensyn til reduserte utslipp og fremtidig bærekraft.

Langsiktige hensyn

Å bygge Barcode-prosjektet til de høyder og med den utnyttelsesgraden plan- og bygningsetaten nå foreslår overfor byrådet, er en klimagave til Oslos innbyggere nettopp fordi planen ivaretar nødvendige og langsiktige hensyn til miljøet.Byutviklingen av Bjørvika blir ikke mer bærekraftig ved å redusere høyder og antall kvadratmeter. Tvert imot. Oslo er en by med stort utbyggingspress. Færre boliger og arbeidsplasser sentralt betyr mer i utkanten. Spredt utbygging medfører mer transport og høyere utslipp av klimagasser enn sentral utbygging.En bærekraftig by betyr ikke minst en by basert på kollektivtrafikk. For Bjørvika har vi et mål om at minst 80 prosent av rushtidsreisene skal være kollektive. Dette er et uhyre krevende mål. Dagens andel i indre by er 45 prosent og i sentrum 75 prosent.

Miljøbyen er tett

Skal dette målet nås, kan man i hvert fall ikke tynne ut i Bjørvika. Reduseres kvadratmeterne i Bjørvika, minsker kundegrunnlaget for kollektivtransporten tilsvarende.Oslo Sporveier understreker da også i sin brosjyre, "Bjørvika - ja takk", at et viktigere sted å bygge tett finnes ikke med tilsvarende nærhet til landets største og beste trafikknutepunkt, Oslo S og Jernbanetorget. Samtidig poengterer Oslo Sporveier at klimatrussel, energibruk, transportbehov, arealforbruk og samfunnsøkonomi peker i retning av at vi må komme tettere sammen. Miljøbyen er tett.Ut fra miljøhensyn er det lett å argumentere for at utnyttelsesgraden i Bjørvika burde være betydelig høyere enn det forslaget fra plan- og bygningsetaten legger opp til. Bjørvika tåler det.Med en tomteutnyttelse på bare 165 prosent vil Bjørvika ha en utnyttelsesgrad som er omtrent halvparten av Aker Brygge. Bare 40 prosent av arealene i Bjørvika er bygninger, mens hele 40 prosent er avsatt til parker, plasser, havnepromenader og allmenninger. De resterende 20 prosent er gater og fortau.

Vil angre

På denne bakgrunn er det ikke merkelig at prosjektleder Eivind Hartmann i plan- og bygningsetaten i et intervju i Finansavisen (18. mai, "Bygger ikke nok i Bjørvika") sa at det ikke vil gå mange årene før man angrer, hvis man tynner ut i Bjørvika. Han ga uttrykk for at grepene som er blitt tatt for å lage et tett og godt sentrum i hvert fall ikke må bli svakere enn de har vært til nå.Et bredt flertall i bystyret - Høyre, Ap, SV, Frp og Venstre - ga da også uttrykk for under den forrige behandlingen av Bjørvika-utbyggingen i 2003 at en betydelig reduksjon i utnyttelsesgrad og byggevolum ikke støtter opp om en bærekraftig utvikling. De samme partiene ønsket også stor variasjon i byggehøydene, slik arkitektkonkurransen med vinnerutkastet med Barcode-konseptet så absolutt ivaretar.

Viktig bidrag

Som alle andre er hovedstadsbefolkningen opptatt av miljøet og tiltak som kan medvirke til å redusere fremtidige utslipp. Ved å vedta plan- og utbyggingsetatens reguleringsforslag for Bjørvika vil Oslos politikere gi et viktig bidrag til nettopp dette ved å gjøre det raskere og bedre å bruke buss, trikk og bane enn å kjøre bil for de tusener som skal ha sitt arbeid i den nye bydelen.Med Regjeringens ambisjoner om å foreta betydelige reduksjoner i klimautslippene hjemme vil det være svært påfallende og bemerkelsesverdig om de rød-grønne og andre miljøvennlige partier i hovedstaden skulle benytte første og beste anledning til å gå motsatt vei ved å redusere både høyder og antall kvadratmeter i Bjørvika.

Miljøpolitisk dobbeltspill

Å tynne ut i Bjørvika vil være det samme som å drive miljøpolitisk dobbeltspill, der man i praksis gjør det stikk motsatte av programerklæringene.Ved å bygge tett, men samtidig luftig, legges det på samme måte til rette for andre miljøgevinster vi har for øye, som f.eks. gjennomluftning, energiøkonomisering og vare- og søppeltransport under bakkenivå. På infrastruktursiden gir bytetthet mulighetene for å realisere betydelige miljøgevinster, slik vi som utbygger i Bjørvika har som klar målsetning.