KAN IKKE HVILE. Sigurd Skirbekks kronikk i Aftenposten 28. juli, "Er demokrati alltid best?", viser at vi aldri kan hvile når det gjelder å vokte demokratiet. Sigurd Skirbekk er tidligere professor i sosiologi. Han hevder at demokrati kan innføres for tidlig i en statsbyggingsprosess, og bruker volden i Gaza som et eksempel fra vår umiddelbare samtid. Det klassiske, men grove, historiske eksemplet er Hitlers maktovertagelse i Tyskland og det "faktum" at Hitler ble valgt av folket, angivelig fordi folkestyre ble innført for tidlig.

Hitlers terror.

Det som er riktig er at Adolf Hitler ble hjulpet frem av de konservative i Weimarrepublikken, med Hindenburg og Papen, og til dels også av sosialistene, etter hvert som Schleicher innså at han ikke kunne styre uten støtte i nasjonalforsamlingen. De konservatives fatale forsøk på å temme Hitler ved å gi ham rikskanslerposisjonen var kanskje et resultat av redsel for Schleichers sosialisme.Hitler ble satt inn med tverrpolitisk støtte i riksdagen på et tidspunkt hvor folks støtte til nazistene så smått var i ferd med å synke og økonomien i Tyskland var litt bedre. Hitler sementerte sin nye posisjon ved hjelp av terror etter riksdagsbrannen og under valget.

Skirbekks administrasjon.

Jeg er nysgjerrig på hvem Skirbekk vil skal styre når han åpenbart mener at ikke et folkevalgt styre er godt nok, spesielt ikke i overgangsperioder, enten det er i dagens Gaza eller i historiske og skjøre Weimar. Kanskje heller ikke demokratiet er bra nok når vi har store utfordringer i velferdsstaten? Skirbekk er bekymret for det flerkulturelle samfunn, og fremveksten av mulige "parallellsamfunn" i velferdsstaten.Skirbekk setter altså selve staten i fokus, ikke enkeltmenneskene som benytter seg av statens tjenester. Det er den administrative styringen som er interessant for Skirbekk. Da blir ikke uforutsigbare individer og mangfold en verdi, men et hinder for strømlinjeformet effektivitet.Videre viser Skirbekk til EU hvor "flere" ønsker seg et fagbasert styre, og ønsker å begrense demokratiet. Tidligere i år var jeg på et foredrag med den viden anerkjente professoren i statsvitenskap Johan P. Olsen. Han snakket om temaer fra sin nye bok "Europe in Search of Political Order". Johan P. Olsen observerer fremragende at byråkratene har meget stor makt EU. Gjennomgangstonen i foredraget syntes å være at politikere ikke helt kan styre, og at de med fagkompetanse, altså byråkratene, kunne trenge bredere fullmakter. Johan P. Olsen hevder at vi har behov for sterke byråkratiske institusjoner for å styre Europa. Andre mener at den politiske makten, som parlamentet, må styrkes i EU, for å gjøre unionen mer legitim og tilgjengelig for folk flest.

Demokrati aldri problemet.

Tilbake til Sigurd Skirbekks kronikk: Jeg blir ikke overrasket, og derfor heller ikke tilstrekkelig skremt, av det antidemokratiske skjæret. For i sin kronikk om demokrati sier han ingenting om enkeltmennesket. For meg handler politikk og demokrati alltid, og helt grunnleggende, om enkeltmennesket.Da kan vi ikke ha forretningsministerier som styrer over lang tid, gjerne med et skrekkens ordenspoliti i baklommen, eller kolosser av institusjoner hvor folk ikke finner frem eller har innflytelse.

Ikke noe dilemma.

Jeg skjønner ikke hvem Skirbekk mener skal ha rett til å styre, noe sted i verden, om vi ikke skal fremme og etablere demokratiske organer, respekt for enkeltmennesker, offentlig debatt og politisk liv? Her er ikke noe dilemma mellom fred eller velferd og demokrati. Aldri! Fattigdom, brudd på menneskerettighetene, vold, borgerkrig og korrupsjon er ofte reelle problemer i demokratibygging, men demokratiet selv er aldri problemet.Demokrati er kilden til løsningen.