Utbredt oppfatning. Det er en utbredt oppfatning i Norge at hovedstaden utelukkende huser byråkrater som skyfler papirer seg imellom og frisører som klipper håret på hverandre. Det er en like utbredt oppfatning at verdiskapning er fisken vi tar opp av havet eller resultatet av at menn i blådress med rullings hiver kull inn i en smelteovn og transformerer naturens råstoff til energi for mennesket.Det få tar inn over seg er at nesten halvparten av all forskning og utvikling (FoU) i Norge skjer i osloregionen. Arbeiderne er blitt kunnskapsarbeidere med enorm endringskraft. Denne hæren av kunnskapsarbeidere i Oslo kan transformere vår oljesmurte økonomi til en avansert landbasert økonomi som gjør minimale inngrep i naturen rundt oss.

Hydrogensamfunnet

En av nøklene til å redusere verdens klimautslipp ligger i å erstatte fossilt drivstoff med nye energisystemer drevet av hydrogen og elektrisitet. Osloregionen har tre forskningsmiljøer i verdensklasse som forsker på hydrogen. Problemet er at SINTEF Oslo, Institutt for Energiteknikk på Kjeller og UiO forsker på hver sin teknologi. Første målsettingen må være at de harmoniserer sin forskning og i større grad tenker anvendte muligheter. Think-bilen som produseres i Aurskog i Akershus, er en naturlig samarbeidspartner. De arbeider nå med en hybridbil som skal gå på både el og hydrogen. Think har foreløpig gått til innkjøp av kanadiske brenselsceller. Utfordringen for osloregionen er at de store private
børslokomotivene som Statoil og Hydro primært driver med hydrogenforskning av imagemessige årsaker. Oljeselskaper har et sterkt behov for å vise frem en annen og mer tidsriktig miljøprofil, selv om det i hovedsak er olje og gass de tjener penger på. Osloregionen må etablere sine egne næringsfond innenfor miljøteknologi og være med på å bygge opp nye næringsaktører som kan intensivere fremveksten av hydrogensamfunnet.

"En meget kul bil"

Osloregionen har snart tre elbilprodusenter. I tillegg til Kewet på Økern og Think i Aurskog har det indiske gigantselskapet Tata Group innledet et teknologisk samarbeid med Miljø Innovasjon AS i Porsgrunn. Målet er å utvikle en fireseters elbil for det nordiske markedet og produsere 3 000 biler hvert år i Herøya Næringspark."Denne smarte, lille karbonfrie elektriske kjøreinnretningen kan bidra til å reversere 100 år med bilhistorie", skrev det amerikanske magasinet Business 2.0 nylig da magasinet fulgte tre London-investorer i stripede dresser på deres besøk i de norske skogene utenfor Oslo, mens de ventet på å prøvekjøre den snertne toseteren Think City. London-investorene er bare de siste besøkende i en lang rekke som har dratt til Aurskog. Tesla Motors sjef, Martin Eberhard, fløy nylig til Oslo og inngikk en avtale der den amerikanske elbilprodusenten forsyner Think med litium-ion batterier. En av sjefene i den amerikanske giganten PG&E, stakk innom i ferien for å snakke om å gi Think et brohode i the Golden State. Dean Kamen, grunnlegger av Segway scooter, var på besøk og er nå en investor. Også søkemotorgiganten Google vurderer en stall med Think City, oppladbare hybridbiler for et bildelingsprogram for ansatte: - Det er en meget kul bil, sier Dan Reicher, Google. orgs direktør for klima og energiinitiativer til Business 2.0.

Fra lim til biodiesel

Mens vi venter på hydrogen- og elsamfunnet, må vi starte med å redusere forbruket av fossilt brensel. Norge ligger 40 år etter Sverige når det gjelder bioenergi. Årsaken er enkel. På 60-tallet begynte det norske oljeeventyret. Svenskene bestemte seg for å bli uavhengig av det fossile brenselet. I 2030 skal all transport skje uten bruk av fossilt brensel. Endelig løsner det også her. I løpet av 2007 vil to nye biodieselfabrikker i osloregionen produsere nok, ikke bare til å dekke det innenlandske forbruket, men også å avhjelpe EU med å skaffe nok biodrivstoff.BV Energi produserer biodiesel på harde livet fra lokalene sine i Dynos nedlagte limfabrikk på Sætre i Hurum. Råstoffet er rapsolje som blir fraktet til Sætre med båt. Ferdig utbygget får anlegget en produksjonskapasitet på 300 millioner tonn diesel årlig i.

Nye metoder i bruk

I Øraveien Industripark i Fredrikstad har flere industrielle partnere - blant andre Habiol og Borregaard - begynt å bygge en biodieselfabrikk. Her er råstoffet i første omgang animalsk fett fra norske dyr. Men de utvikler en Multi Feed Stock-teknologi som gir fleksibilitet i bruk av forskjellige typer råvarer. Habiol forbereder seg til annengenerasjons produksjon der tremasse kan tas i bruk og jobber sammen med bl.a. Bioforsk og UMB for å dyrke frem nye plantevekster som tåler de klimatiske forhold i Norge. Her ligger også nøkkelen til den fremtidige suksessen. Det må brukes råvarer som ikke konkurrerer med matvareproduksjon. Osloregionen har allerede teknologien, kapitalen og kunnskapen til å lage verdens mest avanserte miljøteknologi. Det eneste som mangler er den politiske viljen. Den har Oslo Byaksjon.