Skolens kraftsentrum
Marit Øgar Aasbrenn,
leder av Skolebibliotekarforeningen i Norge læring. Skolebiblioteket er en viktig læringsarena. Det er der elever og lærere kan finne kunnskap som gjør læringen lettere og kanskje mer lystbetont.
Tilgjengelig for alle.
I vårt rike land har de fleste mennesker råd til å kjøpe de bøkene de selv vil ha i sitt eget bibliotek. Det gjelder både for voksne og barn. I tillegg finnes det store mengder informasjon på internett. Hva er da vitsen med å ha et eget bibliotek på hver enkelt skole?Biblioteket som læringsarena.
Skolebiblioteket er skolens fagbibliotek og en av skolens viktigste læringsarenaer. Det er der elever og lærere kan finne kunnskap som gjør læringen lettere og kanskje mer lystbetont. På biblioteket er århundrers lærdom samlet på ett lite område - i bøkene og på internett. På skolebiblioteket er bøkene og kunnskapen tilgjengelig for alle barn og ungdom hver eneste dag. De er ikke avhengig av foreldrenes valg eller bortvalg av bøker.Fokus på lesing.
De siste årene har det vært fokusert på lesing - blant annet gjennom den landsomfattende tiltaksplanen Gi rom for lesing! Lærere og bibliotekarer har vært samlet til konferanser om lesing. Skolene er blitt pålagt å lage planer for leseopplæringen utover den første leseinnlæringen. Elever i 6. og 7. klasse har fått hver sin gratis bok i forbindelse med "Verdens bokdag" 23. april hvert år. Fagbøker om lesing og leseopplæring har blitt utgitt fra forlagene, og mediene har fulgt opp med artikler om barn og lesing. Men - alle slike tiltak må følges opp kontinuerlig. Noen må fortsette å holde fokus på lesing. I tillegg til lærerne er det først og fremst skolebibliotekarene som har barn og lesing som en naturlig og selvfølgelig del av sitt daglige arbeid. I nært samarbeid med skolens ledelse og de andre lærerne, er det skolebibliotekaren som er krumtappen på den viktige læringsarenaen som skolebiblioteket utgjør. "Lykkelig er den norsklærer som har et oppdatert skolebibliotek tilgjengelig. En skolebibliotekar med formell eller uformell litteraturkompetanse og glød er gull verdt", skriver Roald Rokseth i boken "Inn i teksten - ut i livet", Fagbokforlaget 2007. De fleste skolebibliotekarer i grunnskolen er lærere med tilleggsutdanning i skolebibliotekkunnskap. De er både pedagoger og skolebibliotekarer.Gutter og lesing.
Det er flere jenter enn gutter som er glad i å lese bøker og gode til å lese. Det har fått mange voksne til å sette ekstra fokus på gutter og lesing. Kanskje har det ført til unødig masing og press på guttene både på skolen og hjemme? En del undersøkelser viser nemlig at også mange gutter leser mye, men de foretrekker ofte å lese aviser, blader og på nettet fremfor å lese bøker. Men for både gutter og jenter handler lesing mye om tid og tilgjengelighet. Hvis vi voksne legger til rette for lesing, uten å moralisere og si så mye om det, så er det lettere for barna å gjøre det. Et godt utbygd skolebibliotek med nok av nye bøker og en skolebibliotekar som kan veilede i bokvalg, er en viktig forutsetning for at barna skal lese, bli gode til å lese og bli glad i å lese.Skolens pedagogiske spydspiss.
Mange skolebibliotekarer har opplevd det nesten som et kall å legge til rette for lesing, veilede i bokvalg, følge med i og kjøpe inn nye bøker og inspirere elever og lærere til bruk av skolebiblioteket. Men trenden med skolebibliotekarer som er motivert av kallstanken, er i ferd med å snu. Vi får flere og flere skolebibliotekarer som er seg bevisst at de er en viktig ressurs i skolens læringsmiljø og at de ikke kan gjøre det store arbeidet uten å ha ressurser i form av nok tid og penger. På de skolene som har satset på skolebiblioteket, har administrasjonen innsett at skolebibliotekarene er vesentlige i skoleutvikling og pedagogisk nytenkning. Veldig ofte er skolebibliotekarene helt i forkant når det for eksempel gjelder bruk av internett på en kritisk og konstruktiv måte. Som alt annet må også kildekritikk læres.Kommunene må satse.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal skal sette i gang et eget program for utvikling av skolebibliotekene - med start 1. januar 2008. "Skolebiblioteket skal være et kraftsentrum", sier han. Han lover et skikkelig krafttak for å utnytte det pedagogiske potensialet til skolebibliotekene. En stor kampanje er allerede i gang. Den heter SkolebibliotekLøftet og kommer til å bli markert på mange av landets skoler i løpet av høsten. Og herved går oppfordringen til lokalpolitikerne rundt om i landet vårt: Hva vil dere gjøre av konkrete ting for å styrke skolebibliotekene og gjøre dem til kraftsentrum - og en av de viktigste læringsarenaene - på skolene i Norge?∨ annonse
Kommentatorer
Solberg
Andenæs
Ask
Asker
Bakken
Bjørkeng
Dragnes
Haddal
Hafstad
Hansen
Hanssen
Haugen
Hurum
Hellberg
Hvattum
Letvik
Lohne
Lund
Madsen
Narum
Olsen
Petersson
Rachline
Rønneberg
Rehman
Sandberg
Skjævesland
Skotheim
Stanghelle
Stavrum
Storeng
Tornes
Udgaard
Ullmann
Valderhaug
Økland
Wang-Naveen
Aale
ÅmåsSiste meninger
09.02.2010 kl. 21:37Vær så god, skulk i vei! Du får ikke fravær uansett. Les saken
09.02.2010 kl. 21:32Tenk deg om neste gang du går forbi en tigger. Du har råd til å gi. Les saken
09.02.2010 kl. 13:51Håper på frivillig utlevering av Farouk Abdulhak fra Jemen. Les saken
09.02.2010 kl. 13:21Ulemper. For at Grünerløkka skal bli et virkelig godt sted å bo, må armene på «skjenkeblekkspruten» amputeres og nattskjenkingen stanses. Les saken
09.02.2010 kl. 11:13 En mangelfull og ulovlig innkjøpspraksis svekker offentlige virksomheters økonomi. Les saken
09.02.2010 kl. 11:12- NRK har ansvar for å tilby bredde. Ved å fjerne Drømmehagen gjør de det stikk motsatte, Les saken
Oppdatert: 27.08.07 kl. 20:08 Publisert: 28.08.07 kl. 17:00
∨ annonse
∨ annonse
Debattsentralen
Meninger fra debattsentralen
Lyst til å diskutere Aftenpostens kronikker på Twitter? Søk på hashtaget #APkronikk på Twitter!Les saken
Aftenpostens kultur- og debattredaksjon publiserer ukentlig tosidersartikler i morgenutgaven som er ment å gi lesestoff til fordypning. Det er større intervjuer, samtaler, analyseartikler, essay og samleanmeldelser.Les her