Hærens styrker er en sammensatt avdeling med spesialister som spenner fra sanitetssoldaten og bilmekanikeren på den ene siden via ingeniørsoldaten og etterretningsspesialisten til infanterisoldaten og grensevakten på andre siden. Felles for oss er at vi er etterspurt - både til nasjonale og internasjonale oppgaver.Sveinung Berg Bentzrød skriver i Aftenposten 5. september at soldatene ikke vil reise i internasjonale operasjoner, og referer med det til medarbeiderundersøkelsen i Forsvaret.Det gleder meg å fortelle at det i samme undersøkelse kommer frem at de aller viktigste kategoriene; ingeniører og vaktsoldater som skal til Sudan, infanterister og spesialister som skal til Afghanistan, er motiverte for å reise dit de folkevalgte ønsker oss. Det er disse hærressursene som er ettertraktet, og som Norge i all hovedsak stiller med når forespørselen foreligger.
Stolt over innsatsviljen.
Hele 65 prosent av arbeidsstokken i Hærens styrker er motivert for å tjenestegjøre under fjerne himmelstrøk i løpet av de to neste årene. Det gjør meg stolt. Det forteller meg også at det er et generasjonsskifte vi er vitne til.De som i dag velger befalsutdanning og offiserskarrière i Hærens styrker, skal ikke være i tvil om at vi som arbeidsgiver forventer at man reiser dit Regjeringen beslutter - når vi har den kapasitet, utrustning og ferdighet som er nødvendig for å løse oppdraget. Slik har det ikke alltid vært. Tidligere var våre oppgaver i all hovedsak innenfor landegrensene. Eksempelvis hadde vi for 20 år siden 1000 soldater i Libanon, av et rekrutteringsgrunnlag på 7500 ansatte i Hæren. Det forteller om et forhold på 1:7 mellom personell i internasjonale operasjoner kontra stadig tjenestegjørende i Norge.Dette var imidlertid ikke det komplette bildet, for vi rekrutterte også fra mobiliseringshæren. Rekrutteringsgrunnlaget representerte altså på den tiden flere titusener. Mange reserveoffiserer og -soldater stilte villig opp. I tillegg sto mange ett år i tjeneste, slik at belastningen på Hæren som organisasjon, var betydelig mindre enn nå.
Sin del av oppdragene.
I dag er det 3000 ansatte i Hæren, de fleste hos oss i Hærens styrker. Samtidig har Norge ca. 700 soldater i utlandet. Den store forskjellen er imidlertid at vi nå i stor grad må rekruttere til internasjonale operasjoner fra dette grunnlaget på 3000. Dette betyr at den som ansettes i Hærens styrker, må forvente å ta sin del av oppdragene, om de er her hjemme eller i utlandet.Kadett Tomas Bakke bekrefter i Bentzrøds artikkel hvordan Hæren nå allerede i skolesystemene forbereder de ansatte på hva en karrière i Forsvaret innebærer. Personellet er altså forberedt på å reise ut, men man kan sette spørsmålstegn ved omfanget og belastningen på den enkelte ansatte og dennes familie.
To år hjemme.
Vi har klare bilder av hvordan belastningen bør være. Har man en periode deltatt i internasjonale operasjoner, som normalt vil si seks måneder, må man ha minst to år hjemme for hvile, etterutdanning og trening før et nytt oppdrag i utlandet. Dette er en helt nødvendig balanse om vi ønsker å beholde personell over tid, og hvis vi ønsker å drive en forsvarlig personellforvaltning. Legg da merke til det paradokset som ikke kommer like godt frem i Bentzrøds artikkel: Hærens styrker leverer i dag mer enn vi kan klare over tid.Enkelte spesialistkategorier opplever sogar et 1:1 forhold mellom tid hjemme og ute på oppdrag, noe som er en uholdbar situasjon i lengden. Likevel ønsker langt over halvparten av personellet å delta i internasjonale operasjoner i løpet av de neste to år.
Robust organisasjon.
Det norske forsvaret har etter hvert betydelig erfaring fra internasjonale operasjoner. 20 år i Libanon, ti år på Balkan og til nå fem år i Afghanistan har lært oss at operasjonene vi involveres i er langvarige. Hvis vi ikke skal være nødt til å avslutte vårt engasjement før oppdraget er løst, må vi ha utholdenhet.Det betyr et volum i Hæren som gjør at vi kan klare oppdragene uten å "spise vårt eget såkorn", for å sitere en av mine bataljonssjefer. Vi er avhengig av å ha en hærorganisasjon som er robust nok til å kunne rekruttere og etterfylle avdelingene - om de skal løse oppgaver på grensen til Russland, i Afghanistan eller i Sudan.Norge og forsvarssjefens hovedutfordring er med andre ord ikke vårt eget personells vilje - men Hærens volum og dermed utholdenhet.
Kommentarer