Rasismen mot hvite

OMVENDT RASISME. Det hersker munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikkeetnisk norske.

Mest av.

Pål Gulbrandsens defensive kronikk i Aftenposten 12. september føyer seg inn i rekken av gode eksempler på den rasismen det er aller mest av i Norge: Nådeløs hakking på enhver med hvit hud. Han spør hvorfor "de", les helsepersonell, ydmyker.At en feil blir gjort da ambulansen forlater Ali Farah i Sofienbergparken, er hevet over enhver tvil. Det er derimot ikke grenser for hvor hysterisk hardtslående "vi" angriper etnisk norske ambulansesjåfører bare timer etter hendelsen, selv om kildene ensidig er det illsinte selskapet ledet av en til de grader rasende Kohinoor Nordberg. Kritiske røster er påfallende få. Årsak: Det hersker en statspålagt munnkurv i Norge overfor enhver som kunne komme i skade for å påpeke svakheter ved ikke-etnisk norske. Hvis det fortsatt finnes tabu i det norske samfunnet, må det være dette: Å kritisere offentlig mennesker med mørk hud.

Frådende raseri.

Kohinoor Nordberg er i realiteten høyt hevet over kritikk i kraft av sitt etniske utseende: For hvem tør kritisere hennes ufyselige og frådende rasisme mot en hvit mann? Hvem tør be henne slutte å ydmyke offentlig en hardtarbeidende ambulansesjåfør som gjorde en feil på en dårlig dag? Og hvor mye bedre arbeid gjør ambulansene i Ali Farahs opprinnelige land, om man skulle driste seg til å spørre? Er det overhodet ingenting som er godt med norsk helsevesen? Mannen har da i ettertid fått gratis førsteklasses behandling i et av verdens mest velorganiserte land. Suksessregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen, kjent for filmen "Izzat" og den nå premièreklare "Bitre blomster", karakteriserer den norske formen for rasisme temmelig treffende i siste utgave av SAS Norge Magasinet: "Norge er så utrolig tolerant. Man er så livredd for å bli stemplet som rasister at man lar innvandrere slippe unna med en oppførsel vi aldri hadde tolerert av nordmenn."

Hvis de var norsk-pakistanere.

Hva ville skjedd dersom ambulansepersonellet var norsk-pakistanere? En hel nasjon har offentlig fordømt "de hvite gutta", helseetatens "underdogs" som Gulbrandsen betegner dem, uten at en eneste rettssak har gitt begge parter jevnbyrdig taletid. De anklagede har sagt noe i retning av at det får være grenser for hva slags behandling man skal måtte godta etter å ha brukt år til å hjelpe mennesker i krise. Sykehusrapporten viste at tilstanden i det illsinte selskapet var så graverende at personellet følte seg truet og mente at ordenspolitiet burde overta. Dessuten, hvorfor ydmyker Kohinoor Nordberg så nådeløst, hun som så frådende krever slutt på enhver rasisme? Hun forventer respekt og forståelse, men er selv ikke villig til å gi det.

Vise storhet.

Nelson Mandela valgte i sin tid en helt annen vei: Å vise storhet gjennom å heve seg over urett. Han gjengjeldte ikke ondt med ondt, men inviterte apartheidministre med i sin samlingsregjering der en helbredelsesprosess begynte mellom rasene.Det er lett å glemme at dersom han hadde kylt de hvite rasistene rett inn i cellen på Robben Island, hadde han vært skyld i nøyaktig den samme rasisme som dem. Mandela oppmuntret til forsoning heller enn skyttergravsposisjonering. Nettopp derfor hyller en hel verden ham fortsatt.

Etnisk norske.

Dessuten, hvor mange etnisk norske blir ikke liggende igjen i gaten etter at helsefolk har gjort så godt de kunne? Årlig dør et utall hvite menn og kvinner på norske gater, med blinkende ambulanser like ved, uten at det skrives annet enn en minimal notis i en avis. Drapet på Holmlia-gutten Benjamin Hermansen i 2001 forårsaket rettmessig både fakkeltog og kondolanse fra statsministeren. Ethvert grufullt uttrykk for rasisme bør og må bekjempes.Men hvorfor påkaller ikke drap på etnisk norske gutter utenfor hovedstadens utesteder like stor oppmerksomhet? Hva med moren til gutten som ble drept av en pakistansk ungdom? Hvilken politiker har ofret henne så mye som en e-post?

Minoriteters rasisme.

Denne formen for omvendt-rasisme forsterker rasemotsetningene heller enn svekker dem. Er det slik å forstå at minoriteters rasisme bør stå uimotsagt? At man for alltid må stå med lua i hånden og bukke hver gang minoriteters rasende hakking på Norge utspinner seg i det offentlige rom? Er det rettferdighet? For å gjenta Gulbrandsens eksempel: Det er ikke automatisk rasisme dersom en mann fra Afrika nektes sykemelding. Skal man reell rasisme til livs, må enhver ydmykelse uansett rasetilhørighet slås ned på. Så lenge den nærmest totalitære holdningen hos konsensussamfunnet opprettholdes ved at en hvit mann kan hakkes i fillebiter, mens en mørk tas på med silkehansker, videreføres den norske rasismen til neste generasjon.

Ufyselig forskjellsbehandling.

Organisasjoner som Frelsesarmeen og den statseide kirken filleristes, mens muslimske menigheter slipper strålende glatt unna kravet om ansettelse av homofile prester/imamer. Det er en direkte ufyselig forskjellsbehandling.Å fortie likhetsprinsippet, tanken om at vi alle uansett farge bør likebehandles, er et alvorlig samfunnsvalg.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

Tibet var ikke noe Shangri-La

Det er interessant at Dalai Lama aldri blir omtalt som tibetanernes demokratisk valgte leder. Dette skyldes selvsagt det faktum at han aldri har vært det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer