Les mer på artikkelforfatter Reidar Vissers eget nettsted..

En kollaboratør?

Etter at det ble kjent at Egil "Drillo" Olsen skal overta ledelsen av det irakske fotballandslaget, har det kommet kritiske kommentarer fra flere hold. Noen har antydet at Drillo blir en kollaboratør i forhold til den amerikanske okkupasjonen av Irak, mens andre har vært bekymret for at Drillo ikke vil makte å finne den rette balansen i forhold til Iraks kompliserte etniske struktur når han skal ta ut landslagsspillere.

Samlingspunkt for nasjonen.

Drillo kan ta det meste av denne kritikken med stor ro. For det første er det viktig at mange irakere som er dypt kritiske til den amerikanske okkupasjonen ser på fotballandslaget som et legitimt samlingspunkt for hele nasjonen, uavhengig av hva de måtte mene om USAs nærvær. Ledende aviser som al-Zaman, al-Manara og al-Mashriq som ofte er kritiske til Maliki-regjeringen og USA hadde alle store og positive oppslag om Iraks seier i Asia-mesterskapet i fotball i juli. Til og med en fremstående opposisjonspolitiker som har bånd til den væpnede motstandsbevegelsen, Harith al-Dari, beskrev det irakske fotballandslagets innsats som en seier for hele nasjonen. Puristiske ideer om at man ikke skal ha noen som helst form for kontakt med Irak før okkupasjonen er over, vil alltid overleve i visse miljøer, men de som sverger til denne typen tenkning bør legge merke til hvordan store deler av den irakske opposisjonen betrakter Iraks fotballandslag som noe positivt.

Etniske kvoter.

Et annet viktig punkt knytter seg til spørsmålet om etniske kvoter. En av de viktigste årsakene til at det irakske fotballandslaget er så populært er at det er relativt ubesudlet av den amerikanske okkupasjonsmaktens tenkemåter og praksis på dette feltet. Mange ser det som verdifullt at laget representerer de fleste av Iraks etniske og religiøse grupper. Men kanskje enda viktigere - og dette blir ofte oversett i Vesten - er det at denne representasjonen ikke på noen måte er matematisk perfekt.I virkeligheten er både kurdere og arabisktalende sunnimuslimer "underrepresentert" på landslaget dersom man legger statistiske kriterier til grunn. Ikke desto mindre - og mest sannsynlig nettopp derfor - er fotballandslaget også svært populært i de underrepresenterte gruppene.

Grovt feilgrep.

Det er på dette feltet USA har begått et av sine groveste feilgrep i Irak: I nesten alle sammenhenger har de insistert på at irakerne skulle tenke på seg selv som medlemmer av etniske grupper heller enn som irakere. Dette er en tenkemåte uten basis i iraksk historie, men den ble dyrket frem av enkelte eksilmiljøer på 1990-tallet og fikk sterk medvind i 2004 under Paul Bremer.Bremer hadde en fiks idé om at etnisk diskriminering hadde vært selve hovedproblemet i iraksk politikk før 2003, og han valgte å overse lange perioder i iraksk historie der fredelig sameksistens mellom ulike etniske grupper og nedtoning av sekteriske identiteter var den dominerende trenden. I realiteten hungrer irakere flest etter å bli behandlet på basis av kvalifikasjoner og ikke på grunnlag av sekterisk identitet. Rådet til Drillo må derfor være at han bør lukke øynene totalt for tanker om etniske og religiøse kvoter, og utelukkende bør basere fremtidige laguttak på sportslige kriterier. I det øyeblikk fotballandslaget blir gjenstand for kvotetenkning, vil en av de siste ikke-sekteriske oasene i dagens Irak forsvinne.

Dominerende eksilmiljøer.

Derimot er det ett moment med sosiologiske dimensjoner som Drillo bør være svært oppmerksom på i fremtidige laguttak: Eksilmiljøers totale dominans på mange felter av iraksk samfunnsliv etter 2003.Som i mange andre land er det sånn i Irak at talentfulle spillere søker til lukrative kontrakter i utenlandske klubber. Men Drillo bør ikke overse den hjemlige irakske serien, som historisk sett har vært et av de viktigste symbolene på et forent Irak der etniske og sekteriske stridsspørsmål er i bakgrunnen.Dersom det viser seg praktisk umulig for ham å følge seriekamper i Irak så bør han i hvert fall få tak i videomateriale som kan brukes som utgangspunkt for å innkalle aktuelle spillere til landslagssamlinger. Igjen bør det ikke være snakk om noen kvotering, men på grunn av sikkerhetssituasjonen er det i dag en reell fare for at talentfulle spillere i de irakske klubbene blir systematisk oversett. Det er i den typen situasjon at kritikk mot Drillos modige engasjement i Irak ville kunne bli berettiget.