Skremmende stor oppgave. Fjordbyplanen er fylt av storstilte intensjoner om kvalitet. Ikke et honnørord mangler. Oppgaven er skremmende stor. Det er vanskelig å bygge by i det 21. århundret.Få nye byområder i Europa holder høy kvalitet. Det kan neppe gå helt galt, prosessene er grundige. Men de første tiltakene som følger reguleringsplanen i Bjørvika, Thon Opera Hotell og Oslo Atrium langs den overdimensjonerte "boulevarden" som styrer mot Ekebergåsen, tyder på at Fjordbyen blir middelmådig. Evaluering av det som har skjedd frem til i dag, er nødvendig for å kunne korrigere kursen.

1.

Politikerne har i sin gründeryrhet behandlet havne- og logistikkspørsmål på en uansvarlig måte. En god, effektiv og teknologisk oppdatert havn i Oslo er nasjonalt sett helt nødvendig, både vurdert transportøkonomisk og i forhold til mål om bærekraft. Byrådets begrunnelse for å kvitte seg med containervirksomhet og redusere Oslo havn til en perifer virksomhet synes å ha vært at havn er stygt og ikke passer inn i bildet av glade, lekne mennesker som drikker caffe latte og plasker med tærne i vannet. En av de største utfordringene i utviklingen av Fjordbyen er å unngå det enfold og de syntetiske omgivelsene som moderne eiendomsutvikling ofte fører til. Sett i en slik sammenheng er havn autentisk og havn vakkert.

2.

En opprettet ikke fra starten et felles eiendoms- og utbyggingsselskap i Bjørvika. Eiendomsgrenser og ønsket om optimal utnyttelse av egen eiendom ble i praksis ødeleggende for planleggingenog førte til kamp om bruk av de enkelte områdene, utnyttelsesgrad og rekkefølge på utbygging. Slike problemer er elegant løst ved hjelp av eiendomsselskaper i andre byer, for eksempel i HafenCity i Hamburg.

3.

En har undervurdert behovet for sterk, tydelig og kompetent faglig ledelse i byforming av fjordbyen. Det ble ikke etablert en planleggings- og utbyggingsorganisasjon med tung faglig kompetanse og med fullmakter overført fra rådhus og Plan- og bygningsetaten. Ingen profilert institusjon med høy legitimitet har derfor hatt som oppgave å sikre kvalitet og styre forhandlingene mellom ulike interesser. Oppgaven er for stor og kompleks til at kommunale etater kan takle den som "en av mange".

4.

Internasjonal kompetanse og akademisk kompetanse er i altfor liten grad brakt inn i diskusjoner av utbygging - internasjonale erfaringer er ikke systematisk diskutert som grunnlag for utbyggingstiltak.

5.

Byregjering og bystyre har i ikke eksplisitt tatt stilling til politikkens og myndighetenes rolle i utvikling av Fjordbyen. Man har vært opptatt av visjoner, av estetikk og detaljer og i for liten grad konsentrert seg om konkrete mål og strategier. All grunn i Fjordbyen var i utgangspunktet i offentlig eie. Det fantes alle muligheter for å tøyle private interesser, styre gjennom sterke programkrav, målrette kommunale investeringer og subsidiere tiltak for fellesskapet gjennom mekanismer for kostnadsfordeling.

6.

Utbygging av Fjordbyen har konsekvenser for resten av byen. Den fører til endring i hvordan byen brukes, og i attraktiviteten til ulike byområder. Ved å sette utbyggingsarealene i spill på et privat marked, skjer det store omfordelingsprosesser. Fjordbyen er så langt i altfor liten grad blitt problematisert i forhold til marked, økonomiske svingninger, byens tilgang på utbyggingsarealer og behov for offentlige investeringer. Diskusjonen av rekkefølge i utbygging har i praksis vært en avsporing som har favorisert utviklere som sto tidlig i utbyggingskøen.

7.

De talløse visjonene som arkitekter har fått i oppdrag å tegne, har fungert som et røykteppe som har tatt oppmerksomheten vekk fra nødvendige diskusjoner av den nye byens innhold. Tegningene forfører mer enn de opplyser.

8.

Reguleringsplanen for Bjørvika er dårlig som byform. Den er en collage av mange ulike innspill og mangler overbevisende bærende ideer. Man hadde som intensjon at dette skulle bli et strålende eksempel på en bydel utbygd i det 21. århundret. Det blir det ikke.

9.

Myndighetene viser for liten prosessorientering i bruk av reguleringsplanen i Bjørvika. Det gis for lite rom for at prosjektene påvirker og utvikler planen. Planen trenger til de grader til fornyelse. Man kan ikke binde byrommenes form når plan for bebyggelse ikke er gjennomarbeidet til et godt nivå. "Barcode" må få konsekvenser også for organisering av parker og bebyggelse ut mot fjorden.

10.

Planen må ta vare på de elementære behovene som fullstendig faller utenfor eiendomsutviklingens logikk: Hvorfor sikres det ikke store, åpne friarealer til sjøen for den voksende bybefolkningen i Oslo øst?