NRKs mål ligger i det gode innholdet - ulikt alle andre aktører som til syvende og sist blir målt på om de tjener penger. Selv om det er viktig for NRK å ha en sterk markedsposisjon, er denne posisjonen underordnet måten vi løser samfunnsoppdraget vårt på. En sterk markedsposisjon er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv.

Trekanal-TV.

Denne uken er det et halvt år siden undertegnede tiltrådte som kringkastingssjef. Jeg kom inn på et tidspunkt med store bevegelser og prosesser - både i NRK selv og i våre omgivelser. Internt sto organisasjonen midt i et hektisk arbeid med å etablere et trekanalsystem på TV. Samtidig var man i sluttfasen med en oppgradering av hele nyhetstilbudet på TV - både innholds- og utseendemessig. En lang rekke nye tilbud på Internett var også i ferd med å gå på lufta - inkludert nye portaler på hvert distriktskontor med egne lokale nett-TV. Den digitale DAB-distribusjonen for radio sto foran en kraftig utvidelse. Alt dette er i hovedsak blitt lansert. Trekanal-TV er et faktum, og 1. desember legges siste sten i denne omleggingen ved at barnekanalen NRK Super starter sine sendinger. DAB digitalradio når 80 prosent av husstandene i Norge, og alle får nå riktig distriktssending, også på DAB. Med den relanserte NRK2 har vi i tillegg til sterkt utvidet nyhetsdekning også fått daglige Kulturnytt-sendinger på TV og daglige samiske sendinger på kveldstid. Rundt oss var det også mange prosesser og forestående hendelser; omlegging av lisenssystemet, kringkastingsmelding og allmennkringkastingsplakat, nytt digitalt bakkenett. Det meste av dette er også realisert. Det digitale bakkenettet er skrudd på og fungerer - både i Rogaland, Østfold og Oslo/Akershus.

Vox Publica.

Det har med andre ord ikke vært et kjedelig halvår som øverste sjef for NRK. Det er jeg glad for. Det skal ikke være stille hverken i eller rundt NRK. Det å være en samfunnsinstitusjon som både myndigheter og folk flest har en legitim rett til å mene noe om, er en klar fordel. Det gjør oss annerledes. Heldigvis får NRKs programmer og tilbud mye positiv oppmerksomhet og gledelig høy oppslutning. Men vi må også tåle en hel del kritikk. Det skulle bare mangle. Som forvalter av et samfunnsoppdrag skal vi kontinuerlig evalueres. Et eksempel er nettstedet Vox Publicas bidrag til Kulturdepartementets åpne høring om forslaget til allmennkringkasterplakat. Vox Publica er et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet som drives av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I midten av juni la Vox Publica til rette for en egen netthøring om allmennkringkasting og NRK, som et supplement til Kulturdepartementets høring. Initiativet er prisverdig, og jeg følger debatten om NRK på Vox Publica med stor interesse. Medieprofessor Jostein Gripsrud, som er ansvarlig redaktør for nettstedet, har imidlertid skapt et annet inntrykk av min og NRKs holdning til denne debatten.

Lenking.

I NRKs Kulturnytt (10.09.) og på debattplass i Aftenposten (22.09.) hevder Gripsrud at NRK-ledelsen ikke ønsker debatt om NRK og at vi har nedlagt forbud mot å lenke til Vox Publica fra nrk.no. Det er selvsagt ikke riktig. Det vi har sagt nei til, er å gi Vox Publica en fast plass med klikkbar logo på nrk.no. Begrunnelsen er enkel: Hverken Vox Publica eller andre kan bestille redaksjonell plass hos oss. Vi har imidlertid både i våre muntlige og skriftlige svar vært tydelige på at det er fritt frem for alle NRKs nettredaksjoner å lenke til Vox Publica ut fra en selvstendig redaksjonell vurdering. Poenget er at lenking til andre nettsteder må være redaksjonelt motivert i NRK, ikke fordi Vox Publica eller andre ber om det.NRK har drøye 3,5 milliarder i lisensinntekter hvert år. Det er mye penger, som det er vår plikt å omsette til godt innhold på en kostnadseffektiv måte. Vår ambisjon er at de seks kronene som NRKs tilbud koster hver husstand hver dag, skal oppleves som godt anvendte penger for de fleste i Norge.Men disse milliardene utgjør en stadig mindre del av det som investeres i innhold publisert i Norge. Våre konkurrenter, nasjonale og internasjonale, bruker nå mye penger for å styrke seg i konkurransen i det nye medielandskapet. De private eierne ser at mønsteret nå legges for fremtidig mediebruk og investerer de store inntektene fra høykonjunkturen i fremtidige posisjoner. NRK har alle de siste årene hatt en økning i lisensen som omtrent dekker kostnadsøkningen, men har klart seg godt i den økende konkurransen gjennom bedre organisering, ny teknologi og annen effektivisering. Det skal vi fortsette med. Kommersielle inntekter har gitt noe realvekst, men denne veksten stopper nå opp.

Dårligere gjennomslag.

Det er urealistisk å tro at offentlig finansiert kringkasting kan bevare sin posisjon uten eiere som forstår mekanismene i medieutviklingen, og som vil legge kroner bak de fine ordene om allmennkringkasting. Uten en vekst i lisensen utover ren kostnadsdekning vil NRKs andel av seer-, lytter- og brukertid på sikt være dømt til å marginaliseres, og det vil gjelde både "smalt" og "bredt" NRK-innhold.Det er ikke sikkert det er noen katastrofe, vil mange mene. Da skal vi huske at om få år er NRK den eneste kringkaster hvor samfunnet kan stille krav om et allsidig innhold. Utover NRK vil det være et uendelig innholdsunivers med et tilbud til mange, men målgruppestyrt og kommersielt begrunnet. Jeg skal ikke male fanden på veggen og prøve å fortelle hva dette kan bety. Men det betyr i hvert fall at alle de gode intensjonene om mangfoldig kvalitetsinnhold i mediemeldingen, allmennkringkastingsplakaten, lover og vedtekter vil få dårligere gjennomslag i befolkningen.NRK er stolt av sitt samfunnsoppdrag. Vi skal gjøre alt vi kan for å løse det til folks og våre eieres tilfredshet. Men måten NRK klarer å løse oppgaven på henger sammen utviklingen i en av verdens mest ekspansive bransjer.