Den fortjener et tilsvar av to grunner. Først fordi holdingen er typisk for norske økonomer og følgelig også for de fleste norske politikere. Dernest fortjener den et tilsvar, fordi artikkelen ikke stiller de grunnleggende spørsmål først. Storsletten glemmer å undersøke hva slags penger oljepengene er. Han baserer i stedet sitt resonnement på at alle penger er like. Det er de ikke. De har derfor ulik anvendelse. Penger er pr. definisjon gjeldsbevis, og er dermed krav på utsteder. I motsetning til norske penger i generelt omløp i Norge er oljepengene utenlandske penger. De er fordringer på utenlandske utstedere og dermed på utenlandsk produksjon, som motytelse for norsk produksjon og eksport av olje.

Riktig import.

Det mest fornuftige ville selvsagt være å bruke oljepengene til å importere ting som øker norsk velferd på lang sikt, og ikke bare i øyeblikket. Oljepengene bør derfor brukes til import av kompetanse og kapitalutstyr, for eksempel til infrastruktur, sykehus og forskning. Ettersom anvendelsen av oljepenger i prinsippet ikke øker etterspørselen i Norge, forårsaker de heller ikke inflasjon. Snarere tvert om, hvis man importerer strategisk for å øke verdiskapingen.Når norske økonomer ikke tar hensyn til at norske og utenlandske penger har ulike funksjoner, blir argumentene tomme slag i luften. Å diskutere forhold som generasjonsfordeling og handlingsregel uten å ta hensyn til oljepengenes spesielle egenskaper, blir som å bygge hus uten å anlegge grunnmuren først.