God samfunnsform. Det liberale samfunn vi lever i, er en av menneskehetens største oppfinnelser. Det er den beste oppskriften vi har funnet på noe som en gang var en utopi: En verden hvor mennesker med forskjellige overbevisninger og livssyn kan leve sammen i fred, samtidig som hver enkelt forblir fri til å forme sin egen vei i livet.Den liberale samfunnsformen har også overgått alle andre i å sikre alle økonomisk og helsemessig trygghet. En dag bør det liberale samfunn få Nobels fredspris.

Kilde til terrorisme.

Denne samfunnsformen er i dag angrepet av antimoderne krefter iført islamistiske klær. Den politiske islamismen er ikke bare en kilde til terrorisme. Den største faren er at den forfører muslimer til å forkaste en liberal samfunnsform.Det må ikke skje i Norge. Skulle politisk islamisme få fotfeste hos muslimske nordmenn flest, ville vi ha tapt et stort slag i denne kampen. For liberalismen er et samarbeidsprosjekt. Den kan bare eksistere når de aller fleste ønsker å delta i den.TV 2 gjorde i fjor en meningsmåling som kartla holdningene til muslimske nordmenn ("Muslimske meninger", Dokument2). De av oss med liberalt sinnelag som faktisk så resultatene, pustet lettet ut. For de viste at det bare var et lite mindretall blant muslimske nordmenn som avviste den norske samfunnsformen.Den muslimske befolkningen generelt skilte seg lite fra ikke-muslimske nordmenn i religiøsitet og syn på integrering, politikk og moral i Norge.

Tillit til hverandre.

En vilje til å delta i et liberale samfunn er nødvendig for at det skal bestå, men ikke tilstrekkelig. Borgerne må også ha tillit til hverandre. Vi kan ikke lykkes om vi mistenker hverandre for ikke å ville delta i det liberale samfunnsprosjektet. Slike mistanker kan oppstå selv om de ikke er berettigede, rett og slett på grunn av manglende kunnskap om hverandres holdninger.Liberalt Laboratorium lanserte i går en ny meningsmåling som viser at slike mistanker sitter dypt i oss. TNS Gallup spurte et representativt utvalg av Norges befolkning hva de trodde muslimer i Norge mente om de samme spørsmålene som TV 2 hadde stilt til den muslimske befolkningen året før. Vi sammenlignet så disse oppfatningene med de holdningene TV 2 faktisk hadde målt hos muslimene.

Oppfatning og virkelighet.

Feiloppfatningene i befolkningen er dramatiske. Avstanden mellom oppfatning og virkelighet er størst i spørsmål om forholdet til storsamfunnet. Befolkningen generelt tror i gjennomsnitt at bare 38 prosent av muslimene ønsker mer integrering mellom innvandrere og nordmenn og at 37 prosent av dem synes innvandrere må gjøre mer for å oppnå dette.Men i virkeligheten svarte så å si alle muslimer i Norge ja på disse spørsmålene i TV 2s undersøkelse (henholdsvis 93 prosent og 94 prosent). Samtidig tror befolkningen generelt at to tredjedeler av muslimene synes det norske samfunnet er umoralsk. Faktum er at bare 15 prosent sa de synes det.Det er også store forskjeller i spørsmål som vedrører religion, og forholdet mellom religion og politikk. I gjennomsnitt tror befolkningen at* 62 prosent av muslimene deltar i religiøse seremonier minst en gang i uken* hele 39 prosent har opplevd at muslimske ledere i Norge oppfordrer til "sverdets jihad"* 43 prosent av muslimene ønsker sharia innført i Norge og at 64 prosent ønsker strengere straffer for publisering av krenkende tegninger og bilder.

Dramatisk feiloppfatning.

Men i TV 2-undersøkelsen svarte henholdsvis 18 prosent, 2 prosent, 14 prosent og 42 prosent av muslimene i Norge ja på disse spørsmålene. Feiloppfatningene til "folk flest" er altså dramatiske.En mulig forklaring er selvsagt at TV 2s undersøkelse ikke ga et sant bilde av muslimers holdninger. Men med så store forskjeller, er det mer sannsynlig at de fleste av oss har en stereotyp vrangforestilling - et bilde av religiøst fundamentalistiske muslimer som avviser den norske samfunnsformen. Faktum er altså at sterk religiøsitet og aversjon mot det norske samfunnet bare blir uttrykt av et mindretall muslimske nordmenn.

Felles front mot islamisme.

Dette er alvorlig. Det betyr at vi er i dårlig stand til å bekjempe den politiske islam som ønsker å undergrave det moderne liberale samfunn. For hvis ikke-muslimer ikke klarer å se forskjell på de få muslimer som er religiøse fundamentalister (og noen er det jo) og de langt flere muslimer som ikke er det, så er de heller ikke i stand til å alliere seg med de siste for å danne felles front mot den politiske islamismen.For det er der fronten må gå. Ikke mellom muslimer og ikke-muslimer, men mellom de mange muslimer og ikke-muslimer som ønsker et moderne, liberalt, og demokratisk samfunn, og de muslimer (og for den saks skyld ikke-muslimer) som er antiliberale religiøse fundamentalister.

Misvisende inntrykk.

Bør vi klandre noen for feiloppfatningene? Det er lett å peke på dem har størst innflytelse på folkemeningen: Mediene, selvsagt, og de muslimske nordmenn som er mest synlige i mediene og tydeligvis gir et misvisende inntrykk av hvordan muslimer flest tenker.Men vi alminnelige samfunnsborgere må ta det meste av skylden selv. For mange av oss har flere kilder til kunnskap om hvordan muslimene i Norge tenker. Omtrent halvparten av respondentene svarte at de selv hadde muslimske venner eller bekjente.Likevel tok de som hadde det, nærmest like mye feil som de som ikke hadde det! Hva slags vennskap og bekjentskap er det vi har med våre medborgere, når vi tar så feil av deres politiske holdninger?Kanskje er det slik at både muslimer og ikke-muslimer kvier seg for å snakke om disse spørsmålene. Kanskje er det derfor folk med muslimske venner eller bekjente er like langt ute på jordet som de uten. Kanskje skyr vi konflikt i samtalene på jobben, i butikken, på gaten. Selv om vi forsynes med tabloide konflikter i TV- og avisdebatten, er vi redde for å snakke om temaer som kan bli lite hyggelige.

Sensitive temaer.

Men så lenge det er slik, svikter vi vårt borgeransvar. Først når vi kjenner hverandre bedre, kan muslimske og ikke-muslimske nordmenn sammen jobbe for å styrke det liberale samfunn som alle ønsker. Først når vi kan skille mellom radikale islamister og muslimer flest, kan vi effektivt motarbeide dem som avviser vår samfunnsform.Og tør de først ta fatt i de sensitive temaene, viser tallene at mange ikke-muslimer kommer til å få en behagelig overraskelse.