Mon det. Et google-søk på ordet "prostitusjon" gir treff på en rekke artikler som slett ikke virker fordømmende. Riktignok omhandler flere av dem problematiske sider ved prostitusjon, som trafficking, tvang og skadevirkninger for de prostituerte. Er det dette Åmås mener med fordømmelse?

Protester kveles.

"Vi er midt i en ny-moralistisk bølge i Norge. Tendensen er å ville forby alt man ikke liker" fortsetter Åmås.Er vi det? Innen likestillingsfeltet opplever jeg det som vi tvert imot er inne i en tidsperiode der protestene mot overtramp er i ferd med å kveles, blant annet av den type virkemidler Åmås anvender. Jeg er ikke sikker på om jeg kvalifiserer til Åmås' kategori av radikalfeminister, men jobber med saken. Så lenge det finnes en rekke synlige og mindre synlige hindre for likestilling, trengs feminister til å påpeke disse hindrene. Og, når ble egentlig moral et skjellsord? For moralisme betyr vel ikke egentlig noe annet enn at man har et moralsk standpunkt som man forsøker å formidle til andre?

Overgrep som barn.

Ett slikt standpunkt er at det er utålelig at noen havner i prostitusjon av nød, tvang, eller fordi selvbildet er alvorlig skadet som følge av overgrep. I en oversiktsartikkel over amerikansk forskning, anslås andelen av prostituerte som var utsatt for seksuelle overgrep som barn, til å være mellom 60 og 90 prosent. Velferdsstaten har et opplagt ansvar for å hjelpe dem som havner i prostitusjon av denne type grunner. Man kan selvsagt forby det man ikke liker. Et annet spørsmål er om man bør. Effekten av et lovforbud er usikker, og situasjonen for de prostituerte kan i verste fall bli verre. Derfor bør man kanskje la det være, og heller finne frem til mer treffsikre virkemidler. Det betyr ikke at prostitusjon er uproblematisk, og dermed bør fredes fra politiske tiltak.