Liten tillit. En ny undersøkelse som ble gjennomført av tankesmien Liberalt Laboratorium har vakt stor oppsikt. Resultatene viste at en stor andel nordmenn ikke stolte på sine muslimske medborgeres demokratiske innstilling.Representanter for muslimske organisasjoner og mange venstreintellektuelle var raske med å skylde på en ensidig og stereotyp fremstilling av muslimer i mediene. Den overfladiske og unyanserte håndteringen av denne saken levner ingen tvil om at mediene ofte forenkler, generaliserer og polariserer. Men i motsetning til den fremherskende oppfatningen går det både i muslimenes favør og disfavør. I dette tilfellet ble materialet fra undersøkelsen behandlet ukritisk.Overskriften fra Liberalt Laboratoriums pressemelding var"Nordmenn tar dramatisk feil av norske muslimer", og mye av innholdet i rapporten ble ordrett kopiert av mange nyhetsformidlere. En stor andel av befolkningen, her ikke-muslimske nordmenn, ble kollektivt holdt ansvarlig for denne uheldige utviklingen.

Forhastet konklusjon.

Som prosjekt-
leder i Liberalt Laboratorium har jeg vært engasjert i arbeidet med undersøkelsen og mener at konklusjonen var forhastet og basert på svake data. Hederlige hensikter kan ikke rettferdiggjøre en ukritisk omgang med forskningsmetoder og -resultater.Jeg deler Liberalt Laboratoriums og flertallets visjon om et samfunn hvor vi lever sammen i fred og fordragelighet til tross for våre forskjeller. Men jeg tror den dominerende trenden i debatten om islam som underkjenner store motsetninger og reelle utfordringer stadig fjerner oss fra målet.Nå vil jeg gjerne betro leserne dette. Jeg har testet spørsmålene fra spørreundersøkelsen på meg selv og mine svar avvek dessverre ikke merkverdig fra gjennomsnittet. Dette til tross for at jeg tilhører den muslimske minoriteten og har både teoretisk-faglig og praktisk kjennskap til islamsk kultur og religion.

Kontakt liten betydning.

I lys av resultatene fra mitt eksperiment blir forenklingene; islamfobi, uvitenhet, fremmedfrykt og rasisme mindre legitime, i hvert fall hvis dette blir den sentrale forklaringsmodellen.Det samme gjelder for løsningsforslagene om mer kontakt og flere dialogprosjekter mellom muslimer og ikke-muslimer. Undersøkelsen slår nemlig fast at kontakt med muslimer har nærmest ingen betydning når det gjelder å bygge tillit til hele gruppen.Jeg tror ikke at nordmenn flest er så langt ute på viddene som Liberalt Laboratorium har konkludert, men at de rett og slett har forholdt seg rasjonelt til det helhetlige bildet. Skepsisen mot oss muslimer er blant annet resultat av den slående apologetiske kreativiteten og oppfinnsomheten våre representanter har klart å prestere i årenes løp. All sosial praksis som er kritikkverdig, er uislamsk og resultat av feilpraktisering av religionen, som egentlig er fullkommen.Slik har muslimske organisasjoner unngått å delta aktivt i å bekjempe alvorlige samfunnsproblemer, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Misnøye og bekymring.

Det er ingen tvil om at bildet av muslimer også blir påvirket av internasjonale hendelser og forhold som står utenfor deres kontroll. Det er også slik at et mindretall ikke-muslimske nordmenn alltid vil være mistroiske til sine muslimske medborgere, uavhengig av de sistnevntes gjøren og laden.Men jeg mener bestemt at norske muslimer har mulighet til å påvirke opinionen i en positiv retning ved å vise et krystallklart ståsted og distansere seg fra den radikale og reaksjonære islam. Dessverre har signalene som er blir sendt fra de muslimske miljøene de seneste årene, enten i form av aktiv handling eller stilltiende aksept gitt grunnlag for misnøye og bekymring.Kontrasten var himmelropende mellom det muslimske miljøets kraftige, tydelige og massive reaksjon på brudd på shariaforskriftene i slakting av kylling på den ene siden, og de unnvikende, mumlende og bortforklarende uttalelsene da de samme slaktingsforskriftene av trosfeller ble søkt benyttet mot en svensk kunstner som hadde tegnet muslimenes profet.

Dødstraff for homofile.

På et debattmøte om homofili i islam i forrige uke var jeg selv deltager. Til min store forskrekkelse nektet nestleder i Islamsk Råd, Asghar Ali, gjentatte ganger å ta avstand fra dødsstraff for homofili. Dette førte med rette til fordømmelse og sterke reaksjoner. Da Ali og Islamsk Råd ble presset til å presisere sine standpunkter, ble tvetydige ord og uttrykk benyttet og mediene ble som vanlig anklaget for å blåse opp saken.I svaret forsøkte man å balansere mellom å servere den norske offentligheten et politisk korrekt svar, samtidig som man ikke distanserte seg fra sider i islam som er hinsides all demokratisk tenkning. Forestillingen om at norske muslimer ønsker innføring av sharia i et større eller mindre omfang, er heller ikke produkt av tankespinn og konspirasjonsteoretisk vanvidd. Forsøk på snikinnføring av islamsk lov er et tilbakevendende tema, og det som vekker uro er at det ikke bare er imamer som står bak slike forslag.

Norsk lov gyldig.

Eksempelvis har SV-politiker Reza Rezaee frontet et forslag om å opprette muslimske familiemeglingsinstanser for å innvilge religiøs skilsmisse for kvinner, hvilket i praksis innebærer et dualistisk rettssystem hvor norsk lov blir gjort ugyldig for norske muslimer. Venstre-politiker Abid Q. Raja har jevnt og trutt forsvart gjenoppliving av den sovende blasfemiparagrafen for slik å kriminalisere islamkritiske ytringer. Dette er i tråd med den islamske lovens fordringer. Tariq Ramadan, som hylles av de fleste norske muslimer, og mange norske intellektuelle for den saks skyld, avviser å skille mellom religion og politikk. Han har åpent oppfordret europeiske trosfeller til å utøve makt og bruke alle tilgjengelige demokratiske kanaler for å integrere shariabestemmelsene i de europeiske statenes lovgivning.

Et kritisk punkt.

Min raske gjennomgåelse av generelle mønstre i norske muslimers offentlige opptreden må for all del ikke tolkes som et forsøk på å brennemerke en allerede utsatt minoritet. Men vi må snart erkjenne at vi er kommet til et kritisk punkt i det flerkulturelle prosjektet. Nå kreves det total omstilling av muslimske representanter. Moderate og liberale krefter fra muslimske miljøer må også komme på banen og vise sitt samfunnsansvar.Så lenge vi muslimer ikke følger den seriøse debattens regler, forholder oss oppriktig og rasjonelt til betente og ubehagelige problemstillinger og viser et klart demokratisk ståsted, kan vi ikke forvente, enda mindre kreve, velvilje av våre medborgere.