En bølge.
I løpet av de siste tiår er diagnosen fibromyalgi blitt en vogue her i landet. Smerter, anspenthet, ømme punkter, "tender points", knyttet til muskler og ledd skal være kardinalsymptomene. Flere av pasientene har også angst og depresjon. Her i landet har særlig allmennleger vært glad i diagnosen, i Danmark revmatologer.Diagnosen fibromyalgi har vært stilt 6-10 ganger så ofte her som i de andre nordiske land. Alle undersøkelser viser en massiv overvekt av kvinner. I England har diagnosen sjelden vært anvendt. Der har derimot kronisk tretthetssyndrom eller myalgisk encefalopati (ME) vært brukt om de samme symptomer.Psykiatrisk diagnostikk.
Nevrastenien inngikk i den psykiatriske diagnostikken helt frem til 1980 da amerikanerne fjernet diagnosen. Men pasienter med tretthet hadde behov for en diagnose. I USA ble det chronic fatigue syndrome - kronisk tretthetssyndrom, i England myalgic encephalomyelitis - forkortet til ME.I Storbritannia begynte epidemien 15 år senere enn i USA. I 1955 gikk det en epidemi gjennom sykepleierstaben i the Royal Free Hospital i London. Knapt 300 var affisert med vage nevrologiske symptomer som lettere konsentrasjonssvikt, svimmelhet og tretthet. 200 ble innlagt på sykehus.Angst for polio.
Sykdommen ble bredt omtalt i pressen, og en rekke mennesker utover landet begynte deretter å rapportere om lignende symptomer. En del år senere skrev to britiske leger en artikkel der de argumenterte for at det som skjedde i 1955 var et utbrudd av konversjonshysteri, utløst av angst for poliomyelitt som den gang var en fryktet sykdom. The Royal Free-epidemien ble først kalt "encephalomyelitis" (betennelse i hjernen og spinalmargen), men siden ingen døde og ingen patologiske funn ble registrert kalte man sykdommen godartet myalgic encephalomyelitis (myalgisk - smertefulle muskler). Men etter hvert droppet man godartet, siden pasientene ikke følte den var godartet.Organisk årsak.
Tilstanden går i dag under betegnelsen myalgisk encephalomyelitt eller ME - en betegnelse som antyder en organisk årsak og som sådan representerer en "triumf" over psykiatrien.Fibromyalgi deler mange av symptomene for kronisk tretthetssyndrom. Stadige muskelsmerter, søvnvansker og konstant utmattelse er typiske. Så like var symptomene at deres respektive pasienter i USA på slutten av 1980-tallet bestemte at de var offer for samme sykdom. Så i 1990 ved en nasjonal konferanse i USA ble man enig om at kronisk tretthetssyndrom og ME også er en og samme sykdom. I dag kan man kanskje si at kronisk tretthetssyndrom, ME og fibromyalgi har smeltet sammen til et eneste stor gruppe med utmattelse og smerte som sentrale symptomer. Og hva med whiplashpasienter? Åpenbart har de også mange av de samme symptomer.Middelaldrende kvinner.
Ofrene for kronisk tretthetssyndrom og ME, som neurastenikerne før dem, er for det meste middelaldrende kvinner fra middelklassen. Kvinnene dominerer også sterkt innenfor whiplashgruppen på tross av at menn er mer uvørne i trafikken, kjører mer bil og er utsatt for langt flere trafikkulykker enn kvinner.I vestlige land, i alle fall i USA, har de fleste vært i 20-40-årsalderen. Man finner dessuten lite av slike epidemier i ikke-industrialiserte land.Må tas på alvor.
Pasienter, enten de har smerter eller andre symptomer på somatisk eller psykisk grunnlag skal selvsagt alltid møtes med respekt. Pasienter som har fått diagnosen fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom, ME eller whiplash må tas på alvor. Dessverre avviser ofte pasientorganisasjoner psykologiske mekanismer. I USA vil flere organisasjoner stort sett bare støtte biologisk forskning i psykiatrien. Et argument som ofte brukes av både pasienter og enkelte leger er at kronisk tretthetssyndrom gjør pasientene meget invalidiserte, men alt de ønsker er å bli friske. Derfor kan ikke sykdommen være psykisk eller kulturelt betinget. En slik holdning er uheldig, for dermed får man ikke studert grundig nok de psykologiske og kulturelle sider av sykdomKognitiv terapi hjelper.
Nyland og Saugstad kommer i sin kronikk med en rekke tvilsomme påstander, at det er 10 000-15 000 ME-pasienter i Norge - hvor har de det fra? At ikke kognitiv terapi hjelper - det er faktisk en av de få terapier som synes å ha en viss effekt. Kognitiv terapi tar sikte på å endre pasientens negative tankemønstre. Den angstpregede pasient tror kanskje at det minste tegn til svimmelhet tyder på hjerneblødning, at stikninger i brystet kan være varsel om hjerteinfarkt eller plutselig forestående død. Slike katastrofetanker må erstattes av mer positive, rasjonelle tanker.Gradert opptrening.
Det virker som den beste behandling ved kronisk tretthetssyndrom vil være en terapi der gradert opptrening, støtte og ansporing til å utforske egne tanker og fantasier står i sentrum.Nyland og Saugstad forsøker også å begrunne sin påstand om at dette er en ren somatisk lidelse ved bl.a. å argumentere med at ME-pasientene ikke har noen klassisk depresjon. Hvem har påstått det? Det finnes jo en rekke andre psykiske forstyrrelser utenom depresjonen.Fysiologiske avvik.
Det er riktig at det er funnet mindre uspesifikke fysiologiske avvik ved kronisk tretthetssyndrom sammenlignet med kontroller, men man vet ikke om disse endringer er årsak eller konsekvens av sykdommen. Tvillingundersøkelser som kan kontrollere for mange genetiske og miljømessige forhold, som ikke andre studier kan, stiller spørsmål ved de rapportertesomatiske funn.Nyland og Saugstad er kategoriske i sin avvisning av psykiatrien. De burde ikke være så skråsikre og historieløse, men få med seg at tid og kultur er bestemmende for mange av dagens tilsynelatende "gåtefulle" epidemier. Forfatterne anklager også helsepersonell, sykepleiere og leger for ikke å ha kunnskap nok om sykdommen. Hvilken kunnskap er det Nyland og Saugstad sitter inne med som vi andre ikke har?Og hva vil de anbefale som behandling? Det går ikke frem av deres kronikk.
