Klar støtte. Videre har Regjeringen nedfelt i sin politiske plattform at den skal støtte homofile og lesbiske i å leve åpent, og aktivt motarbeide diskriminering. Barne- og likestillingsdepartementet skal være pådriver for arbeidet. Men de øvrige fagdepartementer har også et ansvar.

Ulikt engasjement

Vi har sett at noen av regjeringskollegene har løftet opp viktige homopolitiske problemstillinger i sitt arbeid. For eksempel har justisministeren tatt opp holdninger som ligger til grunn for hatkriminalitet mot homofile. Dette er i tråd med tanken om "mainstreaming", det å gjøre likestilling til en gjennomgående målsetting. Andre departementer, for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet, er forbausende lite opptatt av lesbiske og homofile.Høsten 2006 kom Regjeringen med stortingsmelding nr. 25 om fremtidens omsorgsutfordringer. Der kommer det klart frem at de eldre er en gruppe som blir mer heterogen, og mangfoldet skaper nye utfordringer når det gjelder å dekke alles helse og omsorgsbehov. Flere utsatte grupper trekkes særskilt frem, for eksempel enslige eldre skilte menn og eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Men dersom målet er å gi et oversiktsbilde over grupper i samfunnet som står overfor spesielle utfordringer, så kan man spørre hvorfor departementet unnlater å trekke frem lesbiske og homofile? Dagens lesbiske og homofile eldre vokste opp i et Norge hvor homofili var både kriminelt og en sykdomsdiagnose. I dag har vi en generasjon åpne lesbiske og homofile på vei inn i alderdommen, og man kan tenke seg at noen har brutt bånd med og kjempet mot familie, venner og kolleger i en årrekke. For mange vil sosiale nettverk være basert på venner og ikke familie. Få har sannsynligvis egne barn. Dette gir grunn til å tro at denne gruppen vil representere andre og nye problemstillinger og utfordringer for helse- og omsorgstjenestene.

Mange har det bra

Forskningen viser at mange lesbiske og homofile har det bra, særlig når vi ser på vanlige levekårsvariabler. Majoriteten i gruppen drar med seg minoriteten slik at lesbiske og homofile "i snitt" har det bra, i alle fall når det gjelder lønn, forbruk og materielle verdier. Disse dataene gir imidlertid et unyansert bilde, fordi annen forskning fra blant andre Nova viser at lesbiske og homofile har høyere risiko for dårligere helse og nedsatt livskvalitet. Stortingsmeldingen om levekår og livskvalitet blant lesbiske og homofile fra 2001 slo fast at det er for liten kunnskap om denne gruppens levekår og livskvalitet. Siden den gang er det blitt forsket mer på utfordringer gruppen står ovenfor. Mye av forskningen dreier seg om ungdomstid, komme-ut-problematikk, rus og seksuelt overførbare sykdommer.Temaene er viktige, men andre temaer som helse og omsorg for eldre homofile er svært dårlig dekket innen forskningen. Noe relevant forskning har imidlertid funnet sted, homobevegelsen har gjort relevant arbeid, og utfordringene er blitt løftet frem. Særlig har prosjektet til LLH "Gammel, grå og homo", belyst behovet for mer kunnskap. Prosjektet argumenterer for å utvikle gode tilbud som også tilgodeser lesbiske og homofile eldre. De fant at eldre homofile skjuler legningen sin når de kommer på seniorsentre og aldershjem selv om de har levd åpne med sin legning. LLH, i prosjektet "Rosa kompetanse", gjør en innsats i forhold til å styrke kompetansen i helsevesenet. Det er problematisk at helsepersonell tar det for gitt at pasientene deres er heteroseksuelle. Dette kan få betydning for den behandlingen pasientene får.

Trenger kunnskap

For å kunne møte disse utfordringene trenger vi kunnskap, en bevisstgjøring, og utvikling i tjenesteapparatet. Arbeidet med å utvikle gode tjenester som er tilrettelagt for å møte en heterogen brukergruppe med ulike behov, er avhengig av at myndighetene trekker frem utfordringene i handlingsdokumenter for helse- og omsorgssektoren. Bare slik kan arbeidet forankres i tjenesteapparatet og inkluderes i kommunale handlings- og kompetanseplaner. Dette gjelder særskilt om man skal sikre et tjenesteapparat som omfavner alle, og ikke få egne tjenester rettet mot spesielle grupper, for eksempel egne sykehjem kun for homofile. Fafo har kartlagt norske kommuners arbeid med kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene. Et funn er at kommunene tar føringene i omsorgsmeldingen på alvor og arbeider aktivt med hvordan utfordringer med å gi gode helse- og omsorgstjenester til alle skal møtes.Ledere i norske kommuner forholder seg til sitt respektive fagdepartement. Sannsynligvis setter ikke pleie- og omsorgs-ledere rundt omkring i norske kommuner seg inn i en handlingsplan fra Barne- og likestillingsdepartementet. Dersom Regjeringen for alvor mener at den skal arbeide for å sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, er det viktig at dette kommer synlig til uttrykk også i forbindelse med utviklingen av helse- og omsorgstjenester. For å utvikle en politikk som treffer, og gode tjenester, trenger vi å kartlegge behov, også til denne gruppen eldre.