Tankeeksperiment. Tenk deg at høstens tidsklemme hadde ført til at du trengte innleggelse på en psykiatrisk avdeling ved et av våre store sykehus. Etter at du er skrevet ut, ønsker du å få vite hva som står i papirene dine fra oppholdet. Da kan det stå at du under oppholdet var plaget med tankeimplantering, hadde svekket stemningsregulering eller hadde risiko for aktivitetsintoleranse.

Tankeblokker og ordsalat

Sykepleierne i avdelingen hadde gjennom oppholdet ditt vurdert blant annet din psykokognitive status, eksistensielle status og sikkerhetsstatus. Kanskje hadde de funnet ut at du hadde en adekvat tankeprosess, og at det var fravær av både neologismer, tankeblokker og ordsalat.Det er gått 10 år siden vi fikk stortingsmeldingen "Åpenhet og helhet" - om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortingsmeldingen ble etterfulgt av en opptrappingsplan som skal vare ut 2008. Hovedmålsettingen for opptrappingsplanen er å bidra til at personer med psykiske lidelser får økt mulighet for uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Brukerne skal i større grad definere hva som er nyttig hjelp, og lovverket stiller krav om at behandlingsforløpet til pasienten skal dokumenteres.De siste årene er det blitt mer fokus på hvordan helsepersonell dokumenterer, og det er bra. Det som ikke er bra, er at en del av de nye dokumentasjonssystemene bruker et språk som er vanskelig å forstå for den som blir omtalt, altså pasienten. Det brukes en rekke ord og kategorier som er lite brukt i dagligspråket. Man trenger rett og slett opplæring i begrepsbruken for å kunne forstå hva som menes.

Elektroniske journaler

DIPS ASA er den største leverandøren av systemer for elektroniske pasientjournaler i Norge. I DIPS er det nå lagt til rette for at også sykepleierne kan legge inn diagnoser på pasientene. Disse diagnosene (NANDA) er i utgangspunktet utviklet i USA, der helsevesenet er organisert og drives etter helt andre ideer enn helsevesenet i Norge.Pasienter med psykiske lidelser kan for eksempel få diagnosene ineffektiv mestring, ineffektiv benekting, inadekvat rolleadferd eller forstyrret sosial samhandling avhengig av hva sykepleierne finner ut. Dette er neppe til hjelp for pasienten.Språket som ligger til grunn i noen av dokumentasjonssystemene, er svært fremmedgjørende og bidrar til en vi-/dem-tenkning. Dette øker avstanden mellom pasient og hjelper, og kan forhindre bedring. Forskning er entydig på at relasjonen mellom pasient og hjelper er av større betydning for at pasienten skal få til forandring enn hvilke metoder, teknikker eller terapiretninger som brukes. Et dokumentasjonssystem som klassifiserer pasientenes lidelser, kan hindre bedringsprosesser. Jo mer detaljert et slikt system er, dess mer tar det fokus vekk fra selve samarbeidsforholdet mellom pasient og hjelper. Fort kan pasienten bli sin diagnose.

Problematiserende system

Når man utvikler standardiserte behandlingsopplegg og ferdige kategorier som man vurderer pasienter ut fra, problematiserer man lite ved hvorfor folk har psykiske lidelser og hvordan det oppleves. Slike systemer kan få en til å tro at personer med psykiske lidelser kan hjelpes bare man finner den riktige oppskriften på datamaskinen.Mange vil mene at bruk av standardiserte begreper vil bedre behandlingen for pasientene innen psykisk helsevern og forskning i fagfeltet. Men vi trenger ikke et klassifiseringssystem som kartlegger pasienten i et språk som de fleste pasienter og andre ikke forstår. Vi trenger å dokumentere og rapportere fra pasientens opphold i en institusjon. Det må dokumenteres hvorfor man har handlet som man har gjort og om det var samsvar med de mål og ønsker pasientene har eller hadde. Pasientene må i større grad få mulighet til å bli delaktig i sin egen behandling. Det er all grunn til å tro at pasienten kjenner sitt eget liv bedre enn hjelperne - også i vanskelige livssituasjoner.

Bak lukkede dører

En individuell plan som pasienten og hjelperen har utarbeidet sammen, vil bidra til at pasienten blir hovedpersonen i sitt eget behandlingsopplegg. I dag er dette dessverre ikke alltid tilfellet. I altfor stor grad planlegger man behandling bak lukkede dører uten at pasienten er til stede.Skal vi nå opptrappingsplanenes mål om et varmere og mer menneskelig samfunn, er ikke innføring av sykepleiediagnoser i et språk folk ikke forstår, veien å gå. Istedenfor slike diagnostiske hjelpemidler og standardiserte behandlingsopplegg må vi utvikle et psykisk helsevern som unngår å sette negative merkelapper på dem som søker hjelp. Språk er makt, og mange av psykiatriens pasienter har erfart dette. Stortingsmeldingen og opptrappingsplanen har forsøkt å overføre mer innflytelse til pasientene. Disse dokumentasjonssystemene vil føre til at helsepersonell innen psykisk helsearbeid fastholder en makt som stortingsmeldingen og opptrappingsplanen har forsøkt å overføre til pasientene. Psykiatriens historie skulle ha lært oss at vi ikke burde gjøre dette.