Utallige gjøremål. Mange har ment om skolen, veien og lønnen, men hvor er lærerne? De er på skolen, i klasserommene på veien mellom dagens utallige gjøremål. Det er ingen i norsk skolesystem som underviser flere timer enn lærerne på barnetrinnet. Undervisningsplikten er på 25 timer pr. uke. Det høres ikke spesielt mye ut, men det er ikke bare elevenes skolehverdag som er fylt av annet enn fag og fordypning.

En normal arbeidsdag.

Dagen starter en gang mellom 07.00 og 07.30. Datamaskinen skrues på, og man åpner planleggingsprogrammet Fronter. Man leter seg frem til beskjeder og dokumenter. Skal man forberede seg til møtene etter undervisningstid? E-poster fra foresatte, kolleger på naborommet, administrasjonen og andre må besvares.Deretter booker man de spesialrom man trenger til undervisningen, besvarer SMS-er og telefoner fra foresatte om sykdom og tannlegetimer. Kopimaskinen er neste flaskehals, her må man være tidlig ute. Det er ennå minst et halvt år til alle bøkene til Kunnskapsløftet er ferdigprodusert. Her må det kopieres.Nå er det bare å håpe på at kollegene på trinnet møter på jobb - ellers har du en ny oppgave som virker stressende en hektisk morgenstund. Da er det nemlig din oppgave å veilede vikaren. Vanligvis er vikaren ufaglært. De er billigst og lettest å få tak i. Vikaren dukker som regel opp i det øyeblikket du skal gå til time, og dermed blir du selv forsinket.

Endelig starter vi.

08.30: Det føles som en lettelse å gå til undervisningen i egen klasse. Endelig kan du ta fatt på det som burde ha hovedfokus: Matematikk, engelsk, norsk - kort sagt fag og faglig fordypning.5-6 timers undervisning er krevende i seg selv. I pausene har du enten inspeksjon - ansvar for ro og orden utendørs - eller du må hente og sjekke ting til undervisningen.Etter friminuttene hender det ofte at inspiserende lærer har hatt problemer med "dine" barn. Kanskje har det vært slagsmål, mobbing, noen har slått ut en tann. Her må rektor, leger og foreldre inn i manesjen. Vi må ringe. Klokken er 14.00 - undervisningen er over, elevene har gått hjem - etter at dere har feiet klasserommet, båret ut søppel og heist opp persiennene. De fleste lærerne har nå "pels" inni hodet og kunne trengt en times hvile, ro, en treningsøkt - hva som helst, bare ikke møter.

Møter, møter, møter.

Men det er møter vi skal ha: Skolens årsplan, evaluering, planlegging, innføring av stadig nye læreplaner, informasjon, nye prosjekter som skolen må være med på, oppsummering av kurs. Her har vi innføring i IKT, smartboard, projector og programvare. Det diskuteres: individuelle opplæringsplaner, ringetider, ordensregler og hvordan lekseplanene skal se ut. Møter med logoped, helsesøster, prest og tverrfaglig team. Møte i team og komiteer.Som oftest skal man prestere noe på møtene. Gruppediskusjoner, fremlegging og presentasjon av gruppearbeid er dagligdags, men det kreves også at hjernen din skal være mottagelig for ny kunnskap kl. 14.30 etter full arbeidsdag i klasserommet. Bare så det er sagt: Det er den ikke, og møtene preges av det!Møtene slutter rundt 16.00, men dagen er ikke slutt. Neste dag er rett rundt hjørnet. Nye 5-6 timer skal forberedes, retting av arbeider har ikke begynt, og lekseplaner til hver enkelt kommer ikke rekende på ei fjøl. I tillegg kommer alt det vi blir "pålagt" å lese og lære, videreutdanning og oppdatering i for eksempel IKT.

Lærernes arbeidssituasjon.

I løpet av de årene vi har arbeidet i skolen, har arbeidssituasjonen forverret seg dramatisk. Grunnskolelærerne (der kvinnene er i flertall) har alltid hatt dårligst lønn og flest undervisningstimer. Før 1987 var imidlertid jobben preget av muligheten til å styre sin egen arbeidsdag etter at undervisningen var slutt. I 2008 er det kanskje en idé å se på alle de områdene lærerne må spre sin konsentrasjon på i løpet av en enkelt arbeidsdag?Kravet om at hver enkelt elev skal få tilpasset opplæring i forhold til evner og forutsetninger, er et umulig krav. Det tilslører bare at skolen ikke har midler nok til spesialundervisning og deling i mindre grupper. I praksis kan ikke en lærer klare å tilrettelegge for hver enkelt elev på skolen, i leksearbeid, osv., men vi føler ansvaret. Det er noen som hele tiden dytter ansvaret nedover, og det havner hos oss.Det gjelder også vanlig folkeskikk, mental helse, matpakkeuke, sunt kosthold, overvekt i barneårene, seksuelt overførbare sykdommer, misbruk av mobiltelefon til mobbing . . .

Umulig å følge med.

Som lærere klarer vi slett ikke å følge med på 20-27 ulike nivåer og ulike fag. Konsekvensen er mindre kontroll med hva de lærer, og hva de faktisk gjør.Da vi gikk på barneskolen, ble bøkene våre samlet inn flere ganger i uken, rettet, korrigert og stemplet med gris, ku eller elg etter hvor flinke vi hadde vært. Vi merket aldri "kunnskapstørsten" (Gudmund Hernes' uttrykk) som skulle lede oss til "kildene", men vi følte frøkens forventning til våre prestasjoner. Vi så hennes skuffelse når vi ikke gjorde så godt vi kunne.

Konkrete råd:

* Gi oss tid til kreative forberedelser, retting og oppfølging.* Gi oss tid og råderett over fellestid på
skolen.* Gi oss "læreplanpause".* Slutt med ukritisk å hoppe på enhver
pedagogisk nyskapning.* Fri oss fra alle "happeninger" - vi vil ha
lange, gode arbeidsøkter.* Fjern unødvendig papirarbeid og kravene om å dokumentere alt vi gjør. Det viktigste holder.* Gi oss bedre lønn og stolthet over yrket vårt.* Lærerutdanningen må kvalitetssikres
bedre, ikke forlenges.* Gi oss "lærerråd" tilbake som eget forum * Gjenåpne viktige spesialskoler. Det er det beste for det enkelte barn og den enkelte klasse* Gjør innholdet i planene smalere. Oppdragelse og kosthold kan foresatte ta seg av. * Gi oss tid og penger til etterutdanning* Gi aksept for disiplin og struktur i skolen. * Bygg skoler med klasserom.* Gjeninnfør klasser og klassestyrerbegrepet.* Gi oss overskuddet tilbake!