Mangfold må bli det normale også i Norge

Typisk norsk. Er det typisk norsk å ha besteforeldre og foreldre fra India, Somalia eller andre deler av verden? Ja, i alle fall for mer enn 40 prosent av barn og unge i Oslo og for store grupper av den yngre generasjon andre steder i landet."Jeg er norsk og jeg er indisk." "- Klart jeg er norsk jeg er jo født her, har aldri vært i Namibia, jeg." "Nei, jeg er somalisk, selv om jeg er født her og kanskje er jeg litt norsk også, da," sier noen av mine unge venner. Store deler av kulturlivet gjenspeiler ikke mangfoldet i dagens befolkning. Dette vil Regjeringen gjøre noe med, derfor har de valgt å gjøre 2008 til markeringsår for kulturelt mangfold.( St.meld. nr. 17 (2005-2006). Målet er at fra og med 2008 skal hele kulturlivet i Norge gjenspeile kulturelt mangfold. Hva "det norske" er, hvordan norskhet endrer seg og hvilke konsekvenser det bør ha for kulturlivet er noe av det vi skal diskutere i 2008.

Mangfoldsåret er i gang.

Mer enn tusen aktiviteter er foreløpig registrert på Mangfoldsårets nettside www.kultureltmangfold.no. Entusiastiske aktører helt fra Svalbard i nord til spanske Alfaz del Pi i sør deltar. Det liggende 8-tallet i mangfoldsårets logo symboliserer uendelighet og indikerer det viktigste: At prosessene som settes i gang, skal fortsette langt ut over 2008. Kultur- og kirkedepartementet har opprettet et sekretariat som skal være pådriver, rådgiver og koordinator for Mangfoldsåret. Sekretariatet samarbeider med en tverrdepartemental samarbeidsgruppe, et nettverk av fylkeskontakter i alle fylker og en rådgivende referansegruppe.Kunstnerisk og kulturelt samspill mellom ulike miljøer i majoritetsbefolkningen, urbefolkningen, nasjonale minoriteter og innvandrerbefolkningen står i fokus i Mangfoldsåret. Vi må arbeide for en oppgradering av norskhet, en inkluderende norskhet som kan omfatte alle beboeres måter å definere seg selv og sin tilhørighet til landet på. Mangfoldssekretariatet arbeider ut fra en dobbel strategi:Vi vil se mennesker som individer og ikke låse dem fast til én identitet, men samtidig gjøre oppmerksom på at visse grupper diskrimineres, også i kulturlivet. Beboerne i dagens Norge er alle på forskjellig vis "mangfoldsnorske". Kulturelt mangfold handler derfor om samspillet mellom oss
alle.

Kompliserte tilnærminger.

Det finnes ikke ett svar på hva som skal til for å nå Regjeringens mål med Mangfoldsåret eller ett entydig spørsmål som rommer alle nødvendige aspekter ved det arbeidet vi har foran oss. Komplekse tilnærminger og spørsmål er nødvendig for å komme videre mot et samfunn med større grad av likeverdighet for ulike kulturaktører og kulturkonsumenter. Kulturelt mangfold er ikke noe eksepsjonelt eller nytt, tvert imot, det er det som er det normale. Men selv om det er normalt at mange folkegrupper lever sammen innenfor samme område, viser praksis at de ikke automatisk har samme rettigheter og muligheter til å uttrykke seg kunstnerisk eller til å delta som kulturaktører og kulturbrukere. Både FN, Unesco, Europarådet, Nordisk Råd har funnet det nødvendig å understreke den positive betydningen av å ivareta kulturelt mangfold.

Hvorfor ekstra tiltak?

Men når så mange nasjonale og internasjonale instanser påpeker at kulturelt mangfold er viktig, hvorfor er det da nødvendig med ekstra tiltak for å understreke det alle, i alle fall tilsynelatende, er enige om? Et svar er selvfølgelig at dette har med demokrati og gjøre.Kultur- og kirkedepartementets mangfoldssatsing skal gjøre kulturlivet i Norge mer tilgjengelig for flere kulturaktører og kulturbrukere. Mangfoldsåret skal også stimulere til økt kunnskap og respekt for kulturelt mangfold i institusjonene, mediene, politikken og i befolkningen som helhet.Dette vil vi oppnå gjennom langsiktige tiltak for flerkulturell rekruttering, kvalifisering og ledelse, økt statsstøtte til mangfolds-aktører og økte bevilgninger til Norsk kulturråd. Statsstøttede kulturinstitusjoner blir også bedt om å fokusere på mangfold.I arbeidet med strategi er det viktig å spørre: Hvem er det som er med på å formulere fortellingen om det kulturelt mangfoldige samfunnet? Hvem får plass i fortellingen, hvilke innfallsvinkler benyttes, hvem fremfører fortellingen, hvem blir den fortalt til og hvem får anledning til å lytte til det som blir fortalt?Dette handler selvfølgelig om makt, om hvem som styrer, hvem som får være med på å legge premisser, delta som aktør eller publikum.Hvordan skal vår kulturelle kapital bygges opp og brukes.

Takk for kritikk.

Det finnes mange som engster seg for Mangfoldsåret. Mange er kritiske. Noen synes vi er for bleike, noen mener vi er for fargerike. Noen er redd for at det skal bli for mye sirkus, for mye etnofisering, for mye om innvandrere. Andre etterlyser klasseperspektiv, seksuelle minoriteter eller folk med ulike grader av funksjonsdyktighet.Noen frykter at Mangfoldsåret skjer på majoritetens premisser, men at det likevel vises for lite omsorg for det spesifikt norske. Noen er redde fordi de ikke synes de vet nok, noen mener at andre ikke har den kompetansen som skal til. I det hele tatt, det er mange som bekymrer seg. Til alle dere vil jeg oppriktig si: Tusen takk, jeg velger å forholde meg til deres bekymring som en type omsorg for noe dere er opptatt av. Bare ikke bekymringen og engstelsen fører til handlingslammelse og passivisering eller brukes som unnskyldning for å ikke ta opp temaer man opplever som utfordrende og ukjente.Jeg utfordrer dere alle til å kanalisere deres engstelige omsorg til konstruktivt, gjerne kritisk, engasjement for langsiktig mangfoldsarbeid i Norge.

Først og fremst mennesker.

Jeg hadde en veldig god venn, som dessverre er død nå - Farhad Farhadi, et politisk menneske fra Iran. "Som medlem av et politisk parti befinner jeg meg i eksil, men som menneske er jeg verdensborger. Først og fremst er vi mennesker. Vi tilhører ikke det landet vi tilfeldigvis er født i", sa han.Mitt ønske for Mangfoldsåret og årene som kommer, er at vi sammen kan bidra til å utvikle et Norge hvor verdensborgere først og fremst kan være mennesker.Godt mangfoldsår!