Ærlighet varer lengst

Tvilsomme påstander.

Eriksen og Undlien tar klokelig avstand fra dem som ønsker å hindre forskning på disse spørsmålene, men kommer likevel med flere tvilsomme påstander. Ikke minst er det overraskende at en professor i medisinsk genetikk er villig til å omtale rasebegrepet som en "sosial konstruksjon", for dette er farlig nær ren svada.Det stemmer ellers at James Watson har beklaget sine unyanserte uttalelser om IQ-forskjeller mellom kontinentgrupper (raser), men han har ikke innrømmet at de er feilaktige. Og det er en sannhet med store modifikasjoner å hevde at han er blitt møtt med "nokså unison" fordømmelse fra forskerhold.

En kjerne av sannhet.

Tvert imot har han fått solid støtte fra en del fagfolk som har hatt mot og integritet nok til å si det "alle" vet er sant, men som det er farlig for karrièren å si offentlig, nemlig at Watsons utsagn har i seg en kjerne av sannhet. Det er spesielt interessant å legge merke til at ingen av de forskerne som ble med i hylekoret rundt Watson, ser ut til å være i stand til å komme med noen skikkelig begrunnelse for sine synspunkter. De hevder at Watson mangler faglig belegg for sine påstander, men når de utfordres til å utdype dette, blir det stille.

Ubehagelig erkjennelse.

Det vi er vitne til, er at et ideologisk motivert paradigme rakner, og, som Eriksen og Undlien påpeker: Vi er ikke like inni. Jo lenger vi fortsetter å feie ubehagelige erkjennelser under teppet, jo bedre grobunn vil vi skape for det alle mennesker med hjertet på rett plass frykter, nemlig rasisme og det som verre er. Å late som om forskjellene mellom folkegrupper er bagatellmessige, når dette ikke stemmer, vil bare gjøre vondt verre. Det finnes ingen annen løsning på det uføret etterkrigstidens politiske botsøvelser har ført oss inn i, enn å se sannheten i øynene.