Biosikkerhet viktigst

GENMODIFISERINGSDEBATT. De unyanserte synspunktene på genmodifisering (GM) som fremføres av Mattilsynet er sterkt bekymringsverdige.

Garantist for trygg mat. Professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg er medlem av Mattilsynets Vitenskapskomité for risikovurdering av genmodifiserte organismer (GMO). Hun skal således være en garantist for at vi får trygg mat.De unyanserte synspunktene og udokumenterte påstandene hun fremsetter i kronikken 7. januar og replikken 21. januar er således sterkt bekymringsverdige, og det ville være av stor interesse å få avklart Mattilsynets syn på saken. Har vi trygge genmodifiseringsmetoder? De metodene som er tilgjengelige i dag er slett ikke "målrettet", forutsigbare og presise slik Sorteberg synes å mene. Metodene er uforutsigbare blant annet med hensyn til hvor nye gener blir innlimt i mottagerkromosomene, antall kopier som blir limt inn, hva de innsatte genene produserer, hvordan innlimingen påvirker egne geners uttrykk, og hvordan skiftende miljøbetingelser påvirker alle disse prosessene.

Ikke originale.

Det drives i verdensmålestokk stor forskningsaktivitet rettet mot utvikling av bedre, mer presise og forutsigbare genmodifiserings-metoder. Dersom norske forskere har gode ideer og hypoteser som kan bidra til en slik utvikling, får de min, og GenØks, helhjertede støtte. De forskningsfeltene Sorteberg nevner i kronikk og replikk, er på ingen måte originale. Vi trenger ikke mer "etterape de store"-forskning i dette landet. Er GM-planter trygge som mat og fôr? Sorteberg gjentar påstanden om at det ikke er påvist "negative helseeffekter av noe slag" etter at 300 millioner amerikanere og enda flere kinesere har spist genmodifiserte planteprodukter "i mange år". Dette har vært fremført av GM-industrien og dens støttespillere helt fra de første GM-produktene kom på markedet fra 1996 og utover. Men det finnes fremdeles ikke et eneste vitenskapelig arbeid som støtter påstanden.

Kroniske sykdommer.

De mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO-konsum vil medføre en ytterligere økning i allerede eksisterende kroniske sykdommer som allergier, matintoleranse, lavgradig intoksikasjon, immundepresjon og stoffskifteendringer. Disse antagelsene og hypotesene støttes av en del forsøksdyr-eksperimenter som ikke er fulgt opp på grunn av manglende bevilgninger. Det finnes ingen kliniske eller epidemiologiske studier på mennesker, husdyr eller viltlevende dyr som kan avklare problemstillingene. Vil Norge bli en taper pga. sin føre var holdning? Det er umulig å forstå hvordan norske restriksjoner på konsum og frilandsdyrking av GM-mais og -soya kan gjøre oss til sinker på genteknologiske forskningsaktiviteter som må utføres under "innesluttede betingelser", det vil si i sikkerhetsklarerte laboratorier og veksthus.

Dårlig argument.

Tradisjonell foredling er vesensforskjellig fra genteknologi. Problemer med tradisjonell foredling er et dårlig argument for å unnlate føre var basert regulering av mulige, men uavklarte GMO-risikoer. Sorteberg friskmelder GM-planter på tross av at WHO, FAO, UNEP, EU-direktivene, den internasjonale Cartagena-protokollen og vår nasjonale genteknologilov erkjenner at det finnes en rekke uavklarte risikofaktorer for helse og miljø. Gir GMO større avlinger samt bedre økonomi og miljø? Det gis ingen entydige svar. Finansinstitusjoner, som for eksempel Deutsche Bank, har advart sine kunder mot å investere i agrobioteknologi-feltet. Både amerikanske og kinesiske rapporter demonstrerer meget varierende økonomiske resultater for bønder som dyrker GM-soya eller -mais.

Stort potensial.

GenØk-Senter for biosikkerhet er det offisielle norske kompetansemiljøet innen GMO-relatert risikovurdering. Vi har, til forskjell fra mange andre aktører, en fullstendig uavhengig status, og vårt hovedformål har alltid vært "tryggere bruk av genteknologi". Det er et stort behov for kunnskap og metodikk knyttet til vitenskapelig basert risikovurdering - et fagfelt som kan utvikles til en norsk kunnskapsbasert nisje med stort potensial!

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Du er fire år, og redd for at omgivelsene skal synes at rumpa di er stygg

Jeg har ikke tenkt å la datteren min vokse opp i en verden hvor hun blir redusert til blikkene som rettes mot henne, skriver Navid Modiri.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

: