La oss kort svare på hans tre innvendinger:

1.

Anfindsen skriver at det ikke er dekning for å si at rasebegrepet er en sosial konstruksjon. Vi minner om at det bl.a. finnes japanere som tror at kinesere og koreanere utgjør en annen rase enn dem selv, og europeere som mener at arabere tilhører en annen rase enn dem. Genetisk forskning om folkevandringer dokumenterer utstrakt blanding. Et hovedpoeng i nydarwinistisk forskning er at folk er forbløffende like overalt.

2.

Når det gjelder Anfindsens påstand om at vi ikke har dekning for å si at Watson har møtt "nokså unison fordømmelse" fra forskerhold for sine uttalelser om at afrikanere fra naturens side er mindre intelligente enn europeere, stiller vi oss undrende. Eksempelvis har verdens to ledende vitenskapelige tidsskrifter, Nature og Science, begge hatt leder- og eller kommentarartikler som er sterkt kritiske og fordømmende, og Watson mistet sin stilling ved det prestisjetunge Cold Spring Harbor Laboratory som en følge av uttalelsene. I en verden med utallige bloggerfora på Internett tviler vi ikke på at Anfindsen har funnet personer som forsvarer Watsons uttalelse, men de kan knapt sies å være sentrale i forskningsverdenen.

3.

Enda mer forundret er vi over påstanden om at Watsons kritikere ikke har dokumentert sine påstander. Det de sier, er at Watson ikke har dekning for sine påstander om at svarte er mindre intelligente enn hvite fra naturens side. Den vitenskapelige bevisbyrde hviler naturligvis på den som fremsetter nye påstander, og Watson innrømmer selv at han ikke har noen vitenskapelige holdepunkter for sin påstand.

Et blindspor.

Som vi skriver i vår kronikk, tror også vi at det vil bli funnet flere genetiske forskjeller som til dels følger etniske skillelinjer. Imidlertid kan ikke slike forskjeller brukes til å trekke generaliserende slutninger. Til det har fenomenene som studeres for komplekse årsaksforhold. Dessuten er f.eks. intelligensbegrepet en sosial konstruksjon, og egenskaper som er viktige for suksess i et gitt miljø, kan være mindre viktige når miljøet endres. Generaliserte uttalelser av den typen Watson er sitert på, er det derfor vår ærlige mening at det ikke finnes vitenskapelig dekning for. Det er også vår ærlige mening at å bruke studier om genetisk variasjon til å komme med generelle påstander om rasers eller etniske gruppers egenskaper, er et blindspor.

Tendensiøs forvrengning.

Anfindsens leserinnlegg er kort sagt et kroneksempel på den typen tendensiøs forvrengning av forskningsresultater som vi advarte mot i kronikken.