For at han ikke uimotsagt skal få desinformere, la meg repetere og utdype:Isbjørnbestanden har økt dramatisk fra 1960-tallet til våre dager, fra rundt 5 000 til rundt 25 000 individer. Den ser ut til å være stabil. I et oppslag i Washington Post den 9. november 2004 sier like fullt Lara Hansen, klimaforskningssjef i WWF internasjonalt, at "isbjørnene i Hudson Bay kan bli så tynne i 2012 at de stopper å reprodusere". Miljøorganisasjonens kroneksempel på hvor ille det vil gå med isbjørnen, er fra nettopp dette området, hvilket gjentas av Hansson.

Bestanden ned.

Helt korrekt påpeker de at bestanden har gått ned fra 1 200 individer i 1987til like under 950 i 2004. Hva de ikke forteller, er at den samme bestanden økte fra 500 individer i 1981. Det gir et ganske annet bilde, som ikke beretter om en art eller bestand på kanten av stupet.Det gir også et annet bilde når statistikken viser at det årlig skytes 49 individer i det vestlige området i Hudson Bay. Gjennom de 17 årene fra 1987 til 2004 er det tatt livet av 833 isbjørner. Det er langt flere enn dem man antar mistet livet på grunn av klimaendringer.

Filosofen og biologen.

Andre kommentarer til min klimakronikk har kommet fra filosofen Svein Anders Noer Lie og biologen Dag Hessen. Filosofen hevder at klimaendringene kommer så raskt at naturen, gjennom evolusjonen, muligens ikke kan følge med, mens biologen generelt er alvorlig bekymret for biologiske og menneskelige konsekvenser. Til det første. Naturen er vant til store skifter i miljøbetingelser, blant annet gjennom tidligere, dramatiske klimaendringer. "Arctic Climate Impact Assessment" er derfor ikke redde for et sammenbrudd i økosystemene. De sier at det mange steder vil skje et visst tap av stedegne arter. Nye som kommer inn, vil like fullt øke artsdiversiteten og produktiviteten.Som biolog er det mitt poeng å ta opp dette. Det er ikke umiddelbart gitt at alle konsekvenser av klimaendringer blir dramatisk negative, slik miljøbevegelse, politikere og presse i flere år har kappes om å beskrive. Samt enkelte forskere. Jeg har følt et ansvar for å snu medaljen, slik at noen kan se at den også har en
forside.La meg gi Dag Hessen rett i at jeg skriver på vegne av meg selv. Men i posisjon som styreleder i Norsk Biologforening.