To spørsmål. Det pågår en viktig debatt i Aftenposten om dagen. Den berører minst to forskjellige spørsmål, og det er nødvendig å holde disse fra hverandre. Det ene handler om hvorvidt raser eksisterer, eller om de bare er en sosial konstruksjon. Det andre dreier seg om begrepsbruk.Jeg har stor sympati for Knut Olav Åmås' anliggende hva gjelder det siste spørsmålet. Jeg har selv bevisst unnlatt å bruke rasebegrepet i mine tidligere artikler, av noen av de samme grunner som han anfører i Aftenpostens kommentar 11. februar.Jeg endret imidlertid mening etter å ha sett at race brukes med den største selvfølgelighet i den engelskspråklige verden, av folk fra alle raser og politiske avskygninger. Jeg er likevel åpen for å revurdere dette, og noterer med interesse at biologen Erika Hagelberg har foreslått "kontinentgruppe" som et alternativt begrep.

En del av virkeligheten.

Det uheldige med denne språkdebatten er at det kan skapes inntrykk av at vi ikke trenger noe ord for raser i det hele tatt. Biologiske forskjeller mellom folkegrupper er imidlertid en del av den virkeligheten vi må forholde oss til på en ærlig og konstruktiv måte dersom vi ønsker at Europa skal være preget av demokrati og menneskerettigheter også i fremtiden. Alt annet er utopi.Demokratiet kan ikke fungere hvis sentrale sannheter bevisst holdes skjult over lengre tid. Derfor er det alvorlig at forskere, av ideologiske grunner, i ca. 60 år har fortalt oss at det knapt finnes forskjeller mellom raser/etniske grupper.

Et skrekkeksempel.

En av landets fremste representanter for dette budskapet, er Thomas Hylland Eriksen. Hans kronikk i Aftenposten 13. februar er et skrekkeksempel på uredelig forskningsformidling, og bærer preg av at han har basert sin karrière på det som med en tilsnikelse gjerne kalles et "humanistisk" menneskesyn, men som altså nå er i ferd med å bli innhentet av virkeligheten. I tidligere artikler har han delvis innrømmet dette, men i nevnte kronikk demonstrerer han klart og tydelig at han ikke er villig til å ta konsekvensen av de vitenskapelige erkjennelser som nå ikke lenger lar seg bortforklare, jf. følgende:"Voksne tuareger, skandinaver og tutsier er i stand til å fordøye melk, mens kinesere, australske aboriginere og libanesere ikke kan det. I dette henseendet tilhører nordeuropeere samme rase som vestafrikanske nomader, men ikke samme rase som folk fra Kreta og Sicilia."

Forkastelig villedning.

Her gjør Hylland Eriksen bruk av Jared Diamonds gamle knep fra 1994, hvilket bare er et spesialtilfelle av den såkalte Lewontin's fallacy . Slik beviser Hylland Eriksen at han ikke forsøker å opplyse leserne, men bevisst går inn for å villede, tåkelegge og forvirre. Dette er forkastelig.Da evolusjonsbiologen Mark Pagel nylig ble spurt om han hadde endret syn på noe det siste året, svarte han at vi mennesker er mer forskjellige enn han tidligere hadde tenkt. HonestThinking har det siste halvåret referert en rekke artikler som underbygger dette.Det vi er vitne til, er et paradigmeskifte. Det fremkommer nå ugjendrivelige bevis for at vi mennesker er forskjellige. Høyst sannsynlig gjelder dette både mentale og fysiske egenskaper. Dette er i samsvar med hva grunnleggende, biologiske lover hele tiden har gitt oss grunn til å forvente, men som Hylland Eriksen mener han har rett til å fornekte.Hans siste kronikk tjener det sosialantropologiske fagmiljøet til liten ære, og gir en skremmende illustrasjon på hva det vil si å være ideologisk forblindet.

Usant om og om igjen.

Hylland Eriksen påtar seg forøvrig et stort ansvar når han om og om igjen snakker usant om disse forholdene. Dersom det multikulturelle prosjektet skal unngå å ende i forferdelse, må vi slutte å holde oss med "humanistiske" løgner, og i stedet se sannheten i øynene. At Dag Undlien, professor i medisinsk genetikk, er villig til å opptre som faglig alibi for denne typen synspunkter, er for meg en gåte. Det innlegget de to skrev mot meg her i avisen 1. februar, har da også så store svakheter at det nærmer seg det pinlige.