Det er viktig å diskutere høyere utdannings fremtid i Norge, og vi synes det er gledelig at utredningen har skapt interesse og engasjement. Mindre gledelig er det at en stor del av innleggene er svært defensive og tegner et misvisende bilde av utvalgets forslag. Det fokuseres på tvangsfusjoner, regionale storuniversiteter og mulige negative konsekvenser for forskningskvaliteten. Få synes å ha fått med seg at utvalget presenterer en "plan A" (en strukturmodell) og en "plan B" (andre forslag til tiltak for å løse de viktigste problemene). Her er det ikke et spørsmål om alt eller intet. Som medlemmer av utvalget, vil vi gjerne få presisere hvorfor vi mener at våre forslag og anbefalinger vil bidra til å styrke norsk høyere utdanning som helhet.

Skillet vises ut.

De viktigste resultatene av utvalgets arbeid kan oppsummeres i seks punkter:Vi har laget en klar og detaljert oversikt over struktur, utviklingstrekk og problematiske sider ved norsk høyere utdanning. Utredningen viser hvordan skillet mellom universiteter og høyskoler gradvis er blitt visket ut, og den peker på den økende fragmenteringen av forskerutdanningen, kvalitetsutfordringene i de korte profesjonsutdanningene, og fraværet av en nasjonal politikk for høyere utdanning. Svært få later til å være uenige når det gjelder situasjonsbeskrivelsen og problemfortolkningen.Utvalget har drøftet den demokratiske og dannelsesmessige rollen som de høyere utdanningsinstitusjonene ivaretar. Vi har understreket at denne rollen ikke må bli marginalisert gjennom et økende fokus på høyere utdannings økonomiske betydning. Ingen har her vært uenige, selv om enkelte har ønsket en enda sterkere vektlegging av dannelsesaspektene.Utredningen inneholder en omfattende analyse av den større konteksten som høyere utdanning inngår i. Den tar for seg den økende internasjonale satsingen på høyere utdanning og forskning, endringer i arbeidslivet, ny teknologi, demografisk utvikling, de unges studievalg og andre sentrale faktorer. Vi kan ikke se at noen har vært uenige i denne kontekst-analysen. Vår "plan A" er et forslag om å stimulere en prosess i norsk høyere utdanning i retning av store, dynamiske institusjoner, som kan ta et mer helhetlig ansvar for arbeidsdeling, faglig konsentrasjon, fleksible utdanningstilbud og kvalitetssikring. Vi ser en reduksjon fra dagens 38 statlige institusjoner til åtte-ti institusjoner i 2020 som det mest optimale resultatet av denne prosessen. Forslaget, som bare har én dissens, er basert på en grundig vurdering av fire alternative modeller. Nytte, kostnader og risiko ved disse modellene er også analysert av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Ut fra dette har utvalget kombinert det beste fra to av modellene og foreslått en femte modell. Denne er blitt kritisert av mange, uten at de forholder seg til den drøftingen som utvalget gjør. Enkelte har i tillegg misforstått hva SSØs analyse dreier seg om.Et kjernepunkt i forslaget, er at institusjonene selv skal utvikle sine institusjonelle profiler og utpeke relevante samarbeidspartnere. Vi antar at de høyere utdanningsinstitusjonene i fremtiden vil være brede og multi-disiplinære. Samtidig må de avklare hvilke lokale, regionale, nasjonale og internasjonale roller de ønsker å spille. Vårt forslag er at avklaringen skal skje i dialog med departementet, og etter råd fra et internasjonalt ekspertorgan. Utvalget er åpent for at det innenfor utvalgte fagområder fortsatt kan være behov for å ha små, spesialiserte institusjoner, som enten kan være helt autonome, eller ha en relativt autonom status innenfor rammen av større institusjoner. Så vidt vi kan se, er det få som har festet seg ved og kommentert denne delen av forslaget.Utvalgets "plan B" omfatter en rekke spesifikke tiltak for å løse sentrale problemer i norsk høyere utdanning. Disse forslagene vil bli ekstra viktige dersom det primære strukturforslaget ikke blir gjennomført. Det foreslås blant annet nye akkrediteringskrav for universiteter, organisert forskerutdanning, kompetanseutviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene og endringer i finansieringssystemet. Det er uklart om de som avviser vår "plan A", også avviser vår "plan B". Hvis de gjør det, hva er i så fall alternativene?

Slår ring.

Debatten om Stjernø-utvalgets utredning er preget av at de fleste er mest opptatt av å slå ring om sine egne institusjoner. De er enige i problembeskrivelsen, men har ingen forslag til hva som må gjøres, bortsett fra at de selv gjerne vil bli tilgodesett med mer ressurser. Utvalgets anbefalinger ser nærmest ut til å bli oppfattet som kusma: Det er bare å ta det med ro, så går det hele over av seg selv.Vårt utgangspunkt er at høyere utdanning befinner seg i kontinuerlig omstilling. Forventningene som institusjonene møter, vil ikke bli mindre i årene fremover. Utvalget har derfor vært ute etter å kanalisere endringsprosessene i en retning som kan skape mer robuste fagmiljøer, gjøre institusjonene mer omstillingsdyktige og styrke Norge som kunnskapsnasjon.