Vi mener jo at medfødte forskjeller mellom mennesker finnes, men at man ikke kan generalisere om grupper, og at eventuelle forskjeller ikke har konsekvenser for sosialt og kulturelt liv, eller bør føre til en gradering av menneskeverd. Jeg kjenner ikke en eneste sosialantropolog eller biolog som er uenig i dette. Men det kan jo tenkes at vi er løgnere alle sammen.

Anfindsen mener imidlertid noe annet. Han skriver at demokrati og menneskerettigheter er truet fordi europeere ikke tar inn over seg biologiske forskjeller på en ærlig og konstruktiv måte. Han sier faktisk det. Slikt er det lenge siden vi sist leste i Aftenposten, kanskje nærmere 70 år.

Forskjellig fra oss.

Men la oss anta at Anfindsen har rett. Da må vi tenke nytt omkring den triste saken som førte til Manuela Ramin-Osmundsens avgang, så mye er sikkert. Vi kan ikke høre på John Coltrane og Bob Marley eller lese Derek Walcott og Wole Soyinka på samme måte som før heller. De er jo forskjellige fra oss hva angår «mentale og fysiske egenskaper».

Jeg må nok også ta alt jeg hører senere i dag med en klype salt, jeg er nemlig på vei til Nasjonalmuseets konferanse «Are there foreigners in art?», hvor nesten ingen av talerne er av europeisk opprinnelse. Og da er det åpenbart viktig å ha i bakhodet at de er grunnleggende biologisk forskjellige fra meg selv, så mye er sikkert.

Anfindsen mener kanskje ikke dette. Men hva mener han da? Hvilke politiske konsekvenser mener han at hans syn på medfødte forskjeller mellom menneskegrupper bør få? Kort sagt: Hva ønsker han å bruke sin «kunnskap» om, nå som han har sett «sannheten i øynene»?