Universitets- og høyskolesektoren står overfor store rekrutteringsutfordringer. Det skyldes bl.a. et nært forestående generasjonsskifte og økte forskningsambisjoner, nasjonalt og internasjonalt. Økt fokus på rekruttering handler ikke bare om tilbud og etterspørsel etter forskere; det handler om samfunnsbygging, forståelsen av hva forskning er og bør være, og det handler om rettferdighet når det gjelder hvem som skal utvikle fremtidens kunnskap.

Viktige kvaliteter.

I mandatet til NOU 2008: 3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning bes utvalget bl.a. om å vurdere tiltak som bryter med kjønnsdelingen i valg av studium og sikrer begge kjønn likeverdig plass på alle nivåer innen høyere utdanning og forskning. Sektorens legitimitet og troverdighet er avhengig av at de involverte forskerne utgjør et representativt utsnitt av befolkningen. Stjernø-utvalget påpeker at demokrati og integrasjon er viktige kvaliteter i dagens forståelse av akademias rolle. Å forvente en løsning på så fundamentale samfunnsutfordringer som det kjønnsdelte arbeidsmarkedet reiser, og som denne sektoren er en stor del av, vil være urimelig. Likevel kunne en forvente at utvalget behandlet tematikken på en selvstendig og analytisk måte. Vi kan dessverre ikke se at dette er gjort.Tiltakene Stjernø-utvalget foreslår, springer i stor grad ut fra det arbeidet som Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning har gjort. At utvalget i andre deler sier seg uenig i komiteens forslag, er uproblematisk. Imidlertid gir det grunn til bekymring når innstillingen tydelig avslører mangelfull innsikt i problemkomplekset, og manglende evne til å se sammenhenger. Utvalget hevder at "de største hindringene for økt likestilling ligger utenfor universitets- og høyskolesektoren" (s. 188). Mens man i Sverige legger systemsvikt i sektoren til grunn for iverksetting av omfattende tiltak for å rekruttere kvinner til forskning, mener Stjernø-utvalget at problemet ligger et annet sted, og at for å bedre kjønnsbalansen må man begynne tidligere, for eksempel i barnehagen. Hvor årsaken til det kjønnsdelte studievalget og arbeidsmarkedet ligger, blir slik fort en diskusjon om høna eller egget.

Ubalanse.

Forskning og erfaringer fra arbeid med likestilling i sektoren viser at det er nødvendig å gå inn og se på akademia som system for å forstå hva det er som skaper ubalanse mellom kvinner og menn. Men istedenfor å se sammenhenger skyver Stjernø-utvalget forklaringen på kjønnsubalansen ut av akademia. Spørsmålet om likestilling kunne bidratt til å konkretisere de generelle utfordringene akademia står overfor. Isteden blir det redusert til et sidespor, irrelevant for den store debatten. Når utdanning og forskning debatteres, er det typisk at likestillingsproblematikk ikke blir integrert. Dette er en vesentlig grunn til at det kjønnsdelte utdanningsvalget består. I Norge er det gjort lite forskning innen feltet likestilling i akademia. Stjernø-utvalget mener at slik forskning ikke er nødvendig, ettersom kjønnsubalansen er størst utenfor sektoren. Det fremgår ikke hvordan utvalget kommer til en slik konklusjon, men dette er en slutning som bryter med sektorens uttalte behov for mer kunnskap om dette feltet. Universitets- og høyskolesektoren representerer noen av samfunnets viktigste institusjoner. Det er derfor maktpåliggende å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvilke mønstre som finnes ved disse institusjonene for kjønnsintegrering og -diskriminering. Slik kunnskap vil kunne stimulere til å heve kvaliteten i måten akademia organiserer sine ulike aktiviteter på; og må være i alles interesse. For å motvirke kjønnsubalansen i utdanningsløpet mener utvalget at man må begynne tidligere, i barnehagen. Da må vi spørre: Mon tro om ikke både likestillingskompetanse og kjønnssammensetningen blant førskolelærerne er av betydning for å endre kjønnsrollemønsteret? Her biter Stjernø-utvalget seg selv etter vår mening i halen.