Generelle formuleringer.

Anfindsen avfeier Hylland Eriksens dom over "raser" som en sosialt fundert størrelse, uten eksistens i det biologiske mangfoldet som finnes innenfor gitte folkegrupper (som tidvis kalles "rase" av enkelte).Han hevder Hylland Eriksen mangler kunnskap om genforskning generelt, men er selv ytterst gjerrig med å fremlegge konkrete forskningsbevis på det motsatte. Anfindsen henfaller til generelle formuleringer som "forskningen har vist at kontinentgrupper (av andre kalt "raser") er meget forskjellige".

Genetiske forskjeller.

Hylland Eriksen mener som sagt at de genetiske forskjellene innenfor gruppen "nordmenn" er større enn mellom "nordmenn" og "folk fra Sør-Asia". Det spørsmålet begge debattanter imidlertid unngår er hvilke forskjeller det er spørsmål om. Det er sant at noen folkegrupper er intolerante overfor melk og andre ikke, men er dette en type forskjell som er viktig når det gjelder å rangere mennesker på rasistisk vis? Det er mer nærliggende å mene at spørsmål om intelligens og moralske egenskaper er mye mer avgjørende i en ideologi som for eksempel den nazistiske.

Bekrefter rasetenkning.

Og her beveger Anfindsen seg på farlig grunn når han faktisk bekrefter Hylland Eriksens insinuasjon om rasetenkning i innlegget 20. februar, hvor han antyder at multikulturelle innbyggere som sådan skaper konflikter. I et historisk perspektiv er dette en totalt grunnløs antagelse. Et udiskutert forhold er hva genetiske forskjeller har å si for temperament. Det burde være innlysende at en viktig forskjell mellom folkegrupper synes å være en forskjell i temperament som dominerer innad i gruppen. Temperament menes her psykologisk og fysiologisk, som en dominerende måte å reagere på.

Rasistens blunder.

Sosialpsykologen Erich Fromm skrev på slutten av 40-tallet at disse observerbare forskjellene i temperament mellom folkegrupper ikke burde forveksles med forskjeller i karakter. Dette er den type blunder som rasisten vanligvis gjør. Forholdet synliggjør at i øyenfallende forskjeller godt kan være moralsk og verdimessig nøytrale. Eksemplet understreker at genforskningen ikke kan si noe om alt, og at diskusjonen om raser hører hjemme i den reaksjonære filosofien.