Dette overrasker ikke. For hvem er Rana? I debatten i fjor om dødsstraff for homofile klarte ikke Rana å ta avstand fra at homofile drepes i Iran, i tråd med sharia. Rana er tidligere leder av Muslimsk studentsamfunn (MSS), og Pakistansk Studentersamfunn (PSS). I 2006 promoterte både MSS og PSS den indiske islamisten Zakir Naik ved en filmfremvisning. Naik sier ja til flerkoneri. Muslimske kvinner kan kun gifte seg med muslimer.

Et shariastyrt samfunn.

Frafalne skal straffes med døden, homofile likeså, med mer. I 2006 arrangerte MSS også foredrag med Zulqarnain Madni, titulert av MSS som "bror". Madni sto frem i NRK Brennpunkt med visjonen om et shariastyrt samfunn, samfunnet Muhammed skapte for beduinene på den arabiske halvøy på 600-tallet. I 2004 inviterte MSS en av Pakistans fremste islamister, Qazi Hussain Ahmed, til foredrag. Ahmed leder Pakistans største islamistiske parti, Jamaat-e-Islami. Han sympatiserer med Taliban. "Islam er islam, hvordan kan du være sekulær og muslim?" Dette sa Rana til dagbladet.no 16. februar 2006. I samme avis talte Rana varmt for at Norge innfører sharia i familieanliggender, der han spesifikt nevnte skilsmisse (21. juni 2006). Det betyr at muslimske kvinner frarøves retten til å tre ut av ekteskapet på linje med mannen. Det er ikke underlig at Rana sliter med FNs menneskerettigheter. Islams problemer med menneskerettigheter kommer tydelig frem i Kairo-erklæringen (1990) til Organisation of Islamic Conference, der majoriteten av verdens muslimske stater la hele FNs menneskerettighetserklæring under sharia, og definerte muslimer som "den beste nasjonen".

En skremmende vurdering.

Jeg tar det for gitt at Aftenpostens panel, bestående av debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås, politisk redaktør Harald Stanghelle og redaktør Kjersti Løken Stavrum, med kåringen av Rana mener at Rana bidrar med viktige refleksjoner og verdier. Deres vurdering er i så fall skremmende, og vitner om en samfunnsutvikling i full strid med Norges århundrelange kamp for frihet, en frihet flere og flere meningsdannende stemmer synes å ta for gitt. Man kan rett og slett slå fast at islamisme er på fremmarsj i Norge, med god drahjelp av Aftenposten. Det er nesten ikke til å tro. At debattredaktøren, som er åpen homofil, promoterer en person som nær sagt vil ta livet av ham, gjør situasjonen fullstendig absurd og makaber.