Dette har vært en underlig debatt å følge med på og man må spørre seg hvorfor Kværness i utgangspunktet velger å ta opp dette "problemet".

Et ikke-problem.

Antallet muslimske, kvinnelige og hijab-kledde psykologer i Norge kan antageligvis telles på en hånd, hvis de i det hele tatt finnes. At Kværness retter sin kritikk mot denne gruppen er derfor merkelig. Så vidt oss bekjent har det heller ikke vært noe skred av pasienter som klager på at deres psykologer går med slør. Kværness' kritikk må derfor heller ses i sammenheng med hans gjentatte unyanserte islamkritikk. At han blander inn dødsstraff for homofile inn i en slik psykologfaglig debatt understreker dette. Derimot har mange pasienter med minoritetsbakgrunn klaget på den behandlingen de får av norske psykologer. Rådet for psykisk helse viste i en rapport i fjor at pasienter med innvandrerbakgrunn får mindreverdig psykisk helsehjelp, og at helsevesenet i liten grad gir et tilpasset tilbud til denne gruppen. Det er derfor mer interessant å spørre seg i hvilken grad etnisk norske psykologer, både i sin væremåte og sin symbolbruk, evner å tilpasse seg klienter med annen kulturell og etnisk tilhørighet.

En konstruksjon.

Mange viser en sterk infleksibilitet i møtet med denne gruppen, ofte begrunnet i en egendefinert "nøytralitet". At denne "nøytraliteten" er en kulturell og sosial konstruksjon glemmes. Satt på spissen bør norske psykologer kunne ikle seg slør, for å kunne hjelpe pasienter som ønsker dette. Norske psykologer trenger hjelp til å møte utfordringene en multikulturell befolkning utgjør. Psykologer som selv har minoritetsbakgrunn kan hjelpe oss med dette, og vi håper derfor at Hajra Tajamal og andre ikke lar seg skremme av Kværness sin "velkomsthilsen" til standen.