Psykiatridebatten. Det er urovekkende at det er stille fra politisk hold når tvang er på dagsordenen. Fagfolk, politikere og folk flest tror på myter om nødvendigheten av tvang. Det er stor variasjon i omfanget av tvangsbruk fra sykehus til sykehus, og sjansen for å bli utsatt for tvang henger mer sammen med hvilket sykehus du tilhører enn hvilken helsetilstand du er i. Bor du i Asker, er det fem ganger så stor sjanse for at du blir utsatt for tvang som om du bor i Tønsberg.

Holdninger i helsevesenet.

Sykelighet varierer i en befolkning ut fra sosioøkonomiske forhold, men det er ikke en tilstrekkelig forklaring. Kultur og holdninger i helsevesenet bestemmer omfanget av tvangsbruk, ikke sykdomsbildet hos den enkelte. Myter om tvang opprettholder tvangsbruk. En myte er at tvang behandler. Det finnes ikke samlede forskningsresultater som viser at tvang er fornuftig for å oppnå behandlingseffekt. Snarere tvert imot. Gode rammer for bedring av psykiske lidelser starter og slutter med frivillighet, samarbeid og gjensidig tillit.

Penger hjelper ikke.

En annen myte er at mangel på penger og kapasitet er årsaken. Slik er det ikke. Sykehus med få døgnplasser tvangsinnlegger ikke flere, tvert om. Områder med mindre penger har ikke flere tvangsinnleggelser. Flere plasser og mer penger reduserer ikke tvang. En tredje myte er at flere spesialister gir lavere tvangsbruk. Mønsteret i variasjon i tvangsbruk gir ingen holdepunkter for dette. Flere leger og psykologer vil neppe alene redusere tvang.

Ulike kulturer.

Helsetilsynet gjennomgikk i 2006 bruk av tvang og konstaterte at det eneste som kan forklare de store variasjonene er kulturen på tjenestestedene. Tvang reduseres hvis man jobber på andre måter: hjelp der folk bor, hjelp på egne premisser, tett og tidlig oppfølging og samarbeid mellom tjenestene.Sylvia Brustad sa i Stortinget at det finnes fire veier for å redusere tvang: Holdningsarbeid, forskningsbasert praksis, følge menneskerettighetene og la tilsynsrapporter få konsekvenser. Ingen av veiene følger hun opp med praktisk politikk.

Tvang mot tvang.

Tvangsbruk overfor mennesker som sliter psykisk fortsetter, og foretak med uforholdsmessig høye tvangstall får fortsette uten sanksjoner. Det er ansvarsfraskrivelse fra politisk hold. Hjelper det ikke med sterke pålegg, må helseministeren tvinge sykehusene til mindre tvang.