-
<i>"Jeg ville glatt hinket på én fot over glødende kull dersom det hadde forhindret mine barn fra fare,"</i> skriver Nykvist.FOTO: Carolina K. Smith / Scanstockphoto.com (arkiv)
Hjertesukk fra stellebordet
Skifte av hovedomsorgsperson det første leveåret gir angivelig babystress. På vegne av alle fedre vil jeg tilbakevise denne påstanden som tøv.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Farspermisjon. 17,5 prosent av fedrene tar frivillig ut mer foreldrepermisjon enn de seks ukene de har krav på, melder Aftenposten 12. mars. Det er en økning på syv prosentpoeng siden 2000. KrF og Høyre mener at dette viser at fedre påtar seg ansvar frivillig, og at det dermed ikke er behov for å pålegge nye fordelingsordninger for permisjonen.Nå synes jeg ikke at en andel på 17 prosent er noe å bli overveldet av. Det er fortsatt over 80 prosent av fedrene som enten holder seg til regelverkets minimumsordning på seks uker eller som ikke tar ut fedrekvote overhodet.
Fedrekvoten.
Men er det så viktig at fedre tar en større del av barneomsorgen? Jeg vil si et bestemt ja. Jeg har en kompis som to ganger har søkt om å overføre fedrekvoten til mor. Første gang fikk han grønt lys, den andre gangen lot han de seks ukene fare. Samme mann har latt meg vite at han aldri har vasket klær. Hvorfor? Han vet ikke hvordan vaskemaskinen fungerer. Jeg har en bestemt oppfatning om at det er en sammenheng mellom fordeling av foreldrepermisjon, likestilling og likelønn. Og jeg tar gjerne med det svulstige ordet likeverd i samme slengen.Ambisjon.
Hvis dette samfunnet har en ambisjon om å utligne de uverdige lønnsforskjellene mellom kjønnene, er en likere fordelt foreldrepermisjon det enkelttiltaket som har størst effekt, ifølge likelønnskommisjonen. I motsetning til Kristelig Folkeparti og Høyre synes jeg ikke at fedrenes frivillige museskritt er tilstrekkelig.Kraftig skyts.
Nå er ikke disse partiene de eneste som protesterer mot endringer som vil reservere større deler av permisjonen til far. Disse endringsforslagene har møtt kraftig skyts fra de underligste hold. Forsker i human adferdsøkologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Terje Bongard, peker på at menneskenes følelsesliv er blitt utviklet gjennom mange hundre tusen år, og at menneskeartens seleksjon i løpet av denne tiden har ført til at kvinner er mer opptatt av sine barn enn menn.Nåja, selv om barselpenger til mødre ble innført allerede i 1909, er jo fødselspermisjonens epoke i adferdsøkologiens tidsperspektiv som en fjert å regne. Han skal jaggu slite for å gjøre forskningen sin relevant for dagens permisjonsdebatt.Babystress.
Psykolog og førsteamanuensis Turid Suzanne Berg-Nielsen ved samme universitet mener å ha vitenskapelig belegg for at barn under ett år alltid foretrekker den ene omsorgspersonen fremfor den andre. Et skifte av hovedomsorgsperson det første leveåret påfører barnet en unødig stressfaktor.Hun hevder også at kvinner har en omsorgsmoral som gjør at de er i stand til å bryte seg inn i et apotek for å finne medisin til sitt døende barn, antagelig i motsetning til menn som er mer opptatt av hva som er rett og galt.Med mindre jeg er genetisk feilkoblet vil jeg på vegne av alle fedre tilbakevise denne siste påstanden som tøv. Jeg ville glatt hinket på én fot over glødende kull dersom det hadde forhindret mine barn fra fare. Da er ikke et stengt apotek noen stor utfordring.Basert på dyreforsøk.
Når det gjelder Berg-Nielsens stressargumenter, håper jeg hun tar grunnleggende feil. Så vidt meg bekjent er hennes vitenskapelige belegg basert på dyreforsøk. Selv har jeg gjennomført et par empiriske studier basert på mine egne barn. Jeg har delt permisjonstiden med mor begge gangene, og har utelukkende gode erfaringer med det.Jeg har riktignok ikke festet elektroniske måleinstrumenter til barnas hjerner, men vil likevel hevde at mine barn ikke har vært nevneverdig mer stresset enn barn som har beholdt samme hovedomsorgsperson hele det første leveåret. At mine barn i dag kan nyte godt av å ha to likeverdige omsorgspersoner i huset, nekter jeg å se på som et problem.Fusk.
Til slutt et generelt hjertesukk i debatten om foreldrepermisjon. Motstanderne av en tredeling av permisjonen argumenterer utelukkende med at tredelingen fører til at mor bare får seks måneder permisjon. Det er fusk. 80 prosent av nybakte foreldre velger 54 uker permisjon med 80 prosent lønn. Det betyr at mødre flest har mulighet til å være i permisjon i opptil 37 uker innenfor en tredelt ordning.I stedet for å svartmale og problematisere unødig, hadde det vært fint om en kunne diskutere realitetene i de ulike permisjonsforslagene. Jeg mener en jevnere fordeling av permisjonen er bra for barna, for mor, for far og for samfunnet.Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41

Kommentarer