Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Hjemsøkt av Facebook

Det uoppklarte drapet på norske Martine Vik Magnussen i London har hjemsøkt nyhetsbildet gjennom og forbi en avisløs påske. Tragedien hadde alt som skulle til for å vekke maksimal oppsikt.

EN AV DE MEST FASJONABLE klubber for Londons jetsett danner bakgrunnen: Vakker norsk jente møter arvingen til søkkrik araber, med et utfall som blir grusomt og gåtefullt. Verdens møtested London er treffpunkt mellom Nesøya og Jemen, et av de mest ugjennomtrengelige blant arabiske land. Saken håndteres av en politistyrke som vekker gjenkjennelse hos de fleste, fra våre turistbesøk i øyriket, fra TV-serier og kriminalromaner der Scotland Yard befester sitt ry.

Utilsiktet.

Mediene stilles overfor særskilte utfordringer: En av dem er hva norske journalister tvinges til å lære når de skal dekke norsk-engelske kriminalsaker, med et forhold mellom rettsvesen og presse som er ulikt i de to land. En annen er de nye mediekanalenes innflytelse. Denne gang er det ikke minst de utilsiktede virkningene av Facebook og lignende nettverker som har vist seg.Den dreptes familie har uttrykt forferdelse over hvordan engelske løssalgsaviser kaster skygge over hennes ettermæle, med bilder hun hadde lagt ut av seg selv på Facebook, hentet fra festlig lag, slik mange unge gjør i dag på fleip. Tatt ut av fleipesammenhengen og blåst opp i ubarmhjertig format i Daily Mail og tilsvarende aviser, bidrar det til den aura av løssluppen og fornøyelsessyk livsstil som hviler over slike steder som klubben Maddox, der hun tilbrakte sin siste kveld. En fortvilet familie sier at et misvisende inntrykk blir skapt av deres elskede Martine. For dem vil slike festbilder i millionopplag skade hennes minne, og forstyrre den verdighet de søker mens de fortsatt er i sjokk og sorg.

Bordet fanger.

Engelske avisredaktører svarer at dette er ikke bilder de har stjålet, men tvert imot hva avdøde selv hadde valgt å presentere seg med på Facebook. Unge mennesker verden over gjør det samme, selv om de blir advart: Det de en gang har lagt ut på slike nettkanaler kan komme i hele verdens besittelse, for alltid. En dommer i USA som har støtt på fenomenet i flere rettssaker allerede, sier: "Tillat aldri et bilde bli tatt av deg som du ikke kunne vise din bestemor!" Resultatet av et øyeblikks impuls kan plage dem resten av livet, og, som i Martines tilfelle, etterpå.For en del engelske pressefolk har festbildene fra Facebook en journalistisk betydning. De blir satt i sammenheng med den verden av rådyr luksus som klubber av typen Maddox tilhører, der den nye internasjonale pengeeliten setter over styr formuer på en kveld. I en by med Londons skrikende sosiale forskjeller blir miljøer som dette av noen betraktet som et samfunnsonde.Det er betegnende at den dreptes arabiske venn, som nå er i søkelyset, blir opplyst å ha slettet sin profil på Facebook straks etter drapet.

Strenge regler.

De engelske medienes omtale av kriminalsaker følger et fast mønster. Først, idet forbrytelsen er blitt kjent, er omtalen gjerne uhemmet. På neste trinn, med siktelser og arrest, legges lokket på, og mediene må holde seg tause inntil rettssaken åpner. Når det skjer, må pressen holde seg til referater av hva som skjer i rettssalen. Først i det øyeblikk tiltalte er kjent skyldig, er det lov å åpne slusene for stoffet. Denne strenge praksis begrunnes med prinsippet om at en person skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist, og med hensynet til at jury og vitner ikke skal bli forutinntatt. Den som senere måtte bli frikjent, skal få leve videre uten å ha fått livet ødelagt av medieomtalen.

Taust politi.

Av samme grunner er en mistenkt ikke formelt utpekt i denne saken. Derfor er mediene ennå i den uhemmede omtalens stadium. Selv om sporene peker mot den dreptes arabiske venn, Farouk Abdulhak, har han ikke hittil hatt status som annet enn et nødvendig vitne som skal "hjelpe politiet med opplysninger", slik det lyder i engelsk rettslig språkbruk. Fra det øyeblikk siktelsen kommer, kan man regne med at teppet vil senke seg over medieomtalen. Det engelske politiet har håndhevet nær total taushet om etterforskningen. Det stoffet mediene bringer, har de måttet skaffe seg fra annet hold.Martine fra Norge ble ikke bare en drapsmanns rov, men hun har i tillegg - egenhendig og av vanvare - skaffet seg en medieprofil etter døden hun nok ikke hadde ønsket. Det vil kanskje være en dyrekjøpt påminnelse for andre.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Ulf Andenæs er journalist i Aftenposten. FOTO: AFTENPOSTEN

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer